Novak Đoković

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Novak Đoković
Novak Djokovic
Kallenavn "Djoker", "Nole"
Nasjonalitet Serbia serbisk
Fødselsdato 22. mai 1987 (27 år)
Fødeby Beograd
Bosted Monte Carlo
Høyde 188
Vekt 80
Proff siden 2003
Spiller Høyrehendt, tohånds backhand
Prispenger $48,246,016
Single
Seiere/tap 476–123 (79,47 %)
Titler 30
Høyeste rangering Nr 1 (4. juli 2011)
Beste Grand Slam-resultater i single
Australian Open W (2008), (2011), (2012), (2013)
French Open F (2012), (2014)
Wimbledon W (2011), (2014)
US Open W (2011)
Double
Seiere/tap 31–44 (41,33 %)
Titler 1
Høyeste rangering Nr 114 (30. november 2009)
Beste Grand Slam-resultater i double
Australian Open 1R (2006), (2007)
French Open 1R (2006)
Wimbledon 2R (2006)
US Open 1R (2006)
Medaljer i mesterskap
Center|100px
Novak Đoković
Tennis, herrer
Konkurrerte for Serbia Serbia
Olympiske leker
Bronse 2008 Beijing Single, menn

Novak Đoković (serbisk: Новак Ђоковић, etternavnet staves vanligvis Djokovic, født 22. mai 1987 i Beograd) er en serbisk profesjonell tennisspiller som har vært rangert som verdens beste spiller av Association of Tennis Professionals (ATP) siden 4. juli 2011. Han har vunnet sju Grand Slam-titler i single: Australian Open i 2008, 2011, 2012 og 2013, Wimbledon i 2011 og 2014, og US Open i 2011. Ved å vinne tre Majors i 2011, ble Djokovic den sjette spilleren historien til å vinne tre Majors i et kalenderår. Han er også den første spilleren fra Serbia til å vinne en Major-tittel i single, og den yngste spilleren som har nådd semifinalen i alle fire Grand Slam.[1] Han har også vunnet Tennis Masters Cup i 2008 og var også på det serbiske laget som vant Davis Cup i 2010. Han regnes som den beste mannlige tennisspilleren fra det tidligere Jugoslavia og på Balkan. Djokovic har også vunnet årets idrettsutøver i Serbia to ganger, og prisen for beste idrettsutøver av Serbias olympiske komité. Han har blitt tildelt Sankt Savas orden, den høyeste dekorasjon av den serbiske ortodokse kirken. Han er den eneste mannlige spilleren som har beseiret Rafael Nadal i tre påfølgende Grand Slam-finaler, i Wimbledon 2011, US Open 2011 og Australian Open 2012.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Djokovic ble født 22. mai 1987 i Beograd i det tidligere Jugoslavia, og er sønn av Srdjan (Срђан) Dijana (Дијана). Hans to yngre brødre, Marko og Djordje (Ђорђе), er også tennisspillere med profesjonelle ambisjoner.[2] Siden slutten av 2005, har Dokovic vært kjæreste med Jelena Ristic.[3]

Djokovic begynte å spille tennis i en alder av fire, og sommeren 1993, seks år gammel ble han oppdaget av den jugoslaviske tennislegenden Jelena Genčić[4]Mount Kopaonik der Djokovics foreldre kjørte fast-food.[5] Ved å se den dedikerte og dyktige gutten i aksjon, uttalte hun: "Dette er det største talentet jeg har sett siden Monica Seles" "[2] Genčić jobbet med Djokovic de neste seks årene, men på grunn av den raske utviklingen, var det best for han å reise til utlandet for bedre konkurranse. Genčić kontaktet Nikola Pilić, og i september 1999, flyttet 12-åringen til Pilić Tennis Academy i Oberschleißheim i Tyskland og gikk fire år der.[6] I en alder av 14, begynte han sin internasjonale karriere, og vant EM i enkeltrom, dobbeltrom, og lagkonkurranse.[2]

Per dags dato bor han i Monte Carlo i Monaco og har siden 2006 blitt trent av den tidligere slovakiske tennisspilleren, Marian Vajda.[7]

Djokovic er kjent for sine humoristiske etterligninger av sine medspillere der mange av dem er hans venner. Dette ble klart for tennisverden etter kvartfinaleseieren over Carlos Moya i US Open 2007, der han underholdt publikum med etterligninger av Rafael Nadal og Maria Sharapova.[8] Han gjorde også et en etterligning av den amerikanske tennislegenden John McEnroe etter sin siste innledende kamp i US Open 2009, før han spilte et lite spill med McEnroe, til stor glede for publikum. Det er på grunn av denne joviale personlighet at han fikk tilnavnet "Djoker", et teleskopord av hans etternavn og ordet joker.

Djokovic er medlem av "Champions for Peace"-klubben, en gruppe av kjente toppidrettsutøvere forpliktet til å tjene fred i verden gjennom idrett, opprettet av Peace and Sport, en Monaco-basert internasjonal organisasjon.[9]

I likhet med for eksempel Roger Federer, er Djokovic en selverklært fan av språk, og snakker fire språk selv: serbisk, engelsk, tysk og italiensk.[10][11]

Đoković var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012.[12]

Tenniskarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Som medlem av landslaget til Jugoslavia, nådde han finalen i Junior Davis Cup i 2001, som var for spillere under 14 år, der han kun tapte en kamp i single.[13]

I begynnelsen av sin profesjonelle karriere, spilte han hovedsakelig i Futures og Challenger-turneringer, og vant tre av hver type fra 2003 til 2005. Hans første ATP-turnering, var i Umag i 2004, der han møtte Filippo Volandri i 32. delsfinalen, og tapte 6-7, 1-6. Han deltok i sin første Grand Slam-turnering i Australian Open 2005, der han møtte Marat Safin i første runde og tapte 6-0, 6-2, 6-1. Safin vant senere turneringen.

2006[rediger | rediger kilde]

I 2006 besluttet hele familien hans og flytte fra Serbia til England, noe som gjorde at han teknisk sett kunne spille for Storbritannia i Davis Cup.[14] Alle ryktene påvirket ikke Djokoviks spill, og nådde senere samme år, topp 40 i verden, etter å ha kvalifisert seg til kvartfinalen i French Open, og fjerde runde i Wimbledon.

Tre uker etter Wimbledon-turneringen vant han sin første tittel på den Dutch Open i Amersfoort uten å tape et sett, og slo Nicolas Massu i finalen. Djokovic vant sin andre karrieretittel på Open de Mosel i Metz, og kom dermed inn på topp 20 for første gang i sin karriere.

2007[rediger | rediger kilde]

Djokovic begynte 2007 med å vinne en ATP-turnering i Adelaide i Australia, og slo australske Chris Guccione i finalen, før han tapte i fjerde runde av Australian Open for Roger Federer i strake sett. Han deltok senere i Masters-turneringene i Indian Wells, California og Key Biscayne, Florida, hvor han var ble henholdsvis nummer to og nummer 1, noe som gjorde at han kom inn på topp 10 i verdensrankingen. Djokovic tapte i Indian Wells mot Rafael Nadal, men beseiret samme mann i kvartfinalen i Key Biscayne før han slo Guillermo Cañas i finalen.

Rett etter sin første Masters-tittel, dro han hjem for å bidra til Seribas forsøk på å komme inn i verdensgruppen i Davis Cup, der de møtte Georgia. Djokovic vant et poeng for landet sitt ved å beseire Georgias George Chanturia. Dette var turneringen hvor han forberedte seg på resten av grus-sesongen. Djokovic spilte så i Masters-turneringen Monte Carlo Open, der han ble beseiret av David Ferrer i tredje runde, og i Estoril Open, der han beseiret Richard Gasquet i finalen. Djokovic nådde så kvartfinalen i både Internazionali d'Italia i Roma og Masters-turneringen i Hamburg, men tapte mot henholdsvis Rafael Nadal og Carlos Moya. I French Open, nådde Djokovic sin første semifinale, men tapte til slutt for Nadal.

Under Wimbledon 2007 avgjorde Djokovic en fem timers kvartfinale mot Marcos Baghdatis med 7-5 4-6 7-6 6-7 14-12. I semifinalen mot Tomáš Berdych, ble han tvunget til å trekke seg på grunn av albueproblemer.

Djokovic at 2007 US Open

Djokovic gikk videre i sesongen og sikret seg seieren i Rogers Cup i Montreal, etter å ha beseiret nummer åtte i verden Andy Roddick i kvartfinalen, nummer 18, Richard Gasquet i semifinalen, og verdensleder Roger Federer i finalen. Dette var første gang en spiller hadde slått de tre beste rangerte spillere i en turnering siden Boris Becker i 1994.[15] Djokovic var også den andre spilleren i historien, etter Tomáš Berdych, som beseiret både Federer og Nadal siden de ble de to beste spillerne i verden. Etter denne turneringen sa Björn Borg at Djokovic "er definitivt en kandidat til å vinne en Grand Slam en gang."[16] I uken etter, i Cinncinnati Masters, den siste turneringen før US Open, tapte Djokovic i andre runde for Carlos Moya i strake sett. Djokovic kom likevel til sin første Grand Slam-finale i US Open 2007, og han møtte toppseedede Roger Federer, der han hadde totalt syv settpoeng, men tapte alle, og tapte finalen i strake sett. I løpet av 2007-turneringen, ble Djokovic en publikumsfavoritt, med parodiering av andre spillere, blant annet Rafael Nadal, Andy Roddick og Maria Sharapova.

Djokovic vant sin femte tittel for året i BA-CA TennisTrophy i Wien, der han slo sveitsiske Stanislas Wawrinka i finalen. Hans neste turnering var Mutua Madrileña Masters i Madrid, der han tapte semifinalen mot argentinske David Nalbandian, 4-6, 6-7. Etter å ha endt året som verdens tredje beste tennisspiller, kvalifiserte han seg til Tennis Masters Cup, men gikk ikke videre fra de innledende rundene.

Etter gjennombruddsesongen sin fikk han prisen for beste idrettsutøver i Serbia, av Serbias olympiske komité.[17]

2008[rediger | rediger kilde]

Djokovic startet året med å spille i Hopman Cup, sammen med den serbiske kvinnelige tennisspilleren, og nummer 3 i verden, Jelena Jankovic. Han vant alle sine innledende kamper, og laget som var førsteseedet, nådde finalen der de tapte for andreseedede Serena Williams og Mardy Fish fra USA med 1-2 i sett.

I Australian Open kom Djokovic til finalen uten å ha tapt et eneste sett, inkludert seier over regjerende mester Roger Federer i semifinalen, og kom til sin andre Grand Slam-finale på rad. Ved å nå semifinalen ble Djokovic den yngste spilleren til å ha nådd semifinalen i alle fire Grand Slam. I finalen beseiret Djokovic den useedede franskmannen Jo-Wilfried Tsonga og vant sin og Serbias første Grand Slam-tittel i fire sett, 4-6, 6-4, 6-3, 7-6.[18] Dette markerte første gang siden Australian Open 2005 at en Grand Slam-tittel i single, ikke ble vunnet av Federer eller Nadal.

Djokovics neste turnering var Barclays Dubai Tennis Championships, der han tapte i semifinalen for Andy Roddick fra USA.

I Master-turneringen i Indian Wells, vant Djokovic sin niende karrieretittel i single, etter å ha slått Mardy Fish i finalen.

Djokovic vant sin tiende karrieretittel og sin fjerde Masters under Internazionali d'Italia i Roma. Den følgende uken, i Hamburg Masters, tapte Djokovic for Nadal i semifinalen, og under French Open tapte han semifinalen mot samme mann i strake sett, etter å ha vært tredjeseedet i turneringen.

Når gressesongen begynte med Artois Championships spilte Djokovic seg frem til finalen, der han nok en gang tapte for Nadal med 6-7, 5-7. I Wimbledon var Djokovic tredjeseeded, men tapte i allerede i andre runde for russiske Marat Safin, og endte sin rekke på fem sammehengende grandslam-semifinaler.

Winning the Masters Cup

Djokovic stilte så opp i Rogers Cup i Toronto, Canada, der han tapte i kvartfinalen for åttendeseedede Andy Murray 3-6, 6-7. Den følgende uken på Cincinnati Masters i Ohio, kvalifiserte han seg til finalen etter å ha slått Nadal i semifinalen, men tapte finalen mot Murray i strake sett.

Hans neste turnering var Sommer-OL 2008 i Beijing, hans første OL. Han og Nenad Zimonjic ble andreseedet i doubleturneringen, men ble slått ut allerede i første runde mot tsjekkiske Martin Damm og Pavel Vízner. Han ble tredjessedet i singleturneringen, der han kvalifiserte seg til semifinalen, der han tapte for Nadal med 4-6, 6-1, 4-6, før han vant bronsefinalen mot amerikanske James Blake, som hadde tapt den andre semifinalen med 6-3, 7-6, og tok dermed sin første olympiske medalje.

Etter OL, spilte Djokovic sesongens siste grandslam, US Open, og gikk inn i turneringen som tredjeseedet. Gjennom turneringen tok han flere pauser på grunn av skader, og høstet kritikk av blant annet Andy Roddick som uttalte: Han har 16 skader, inkludert SARS, fugleinfluensa og forkjølelse. Han beseiret så Roddick i kvartfinalen, og i intervjuet før kampen uttrykte han misnøye med Roddicks kommentarer. I semifinalen tapte han for Roger Federer, 3-6, 7-5, 5-7, 2-6, samme kamp som fjorårets finale.

Djokovic spilte fire turneringer etter US Open. I en omkamp fra Australian Open-finalen, tapte han finalen i Thailand Open for Jo-Wilfried Tsonga i strake sett. I november ble Djokovic andresseedet i Tennis Masters Cup i Shanghai fordi Nadal var ikke i stand til å delta. I sin første kamp, beseiret han argentinske Juan Martin Del Potro i strake sett, før han slo russiske Nikolaj Davydenko i tre sett, før han tapte sin siste gruppekamp mot Tsonga, og kvalifiserte seg dermed for semifinalen. Der slo han Gilles Simon med 4-6, 6-3, 7-5. I finalen beseiret Djokovic, Davydenko igjen og vant sin første Tennis Masters Cup-tittel.

2009[rediger | rediger kilde]

Djokovic startet året på Brisbane International i Brisbane, Australia, der han tapte for Ernests Gulbis i første runde.[19] Uken etter hadde han mulighet til å avansere til nummer to på verdensrankingen hvis han vant Medibank International i Sydney, men tapte semifinalen mot Jarkko Nieminen.[20]

Som regjerende mester i Australian Open, trakk han seg fra kvartfinalen mot Andy Roddick, på grunn av heteslag, muskelkramper, og sårhet.[21] At han trakk seg, ble kritisert av flere spillere i turneringen, inkludert Roger Federer.[22]

Etter å ha tapt i semifinalen i Open 13 turneringen i Marseille for Jo-Wilfried Tsonga vant Djokovic single-tittelen på Barclays Dubai Tennis Championships der han slo David Ferrer og tok sin tolvte tittel i karrieren. Den følgende uken var han regjerende mester i BNP Paribas Open i Indian Wells, California, men tapte mot Roddick med 3-6, 2-6 i kvartfinalen. På Sony Ericsson Open i Key Biscayne, Florida, slo han Federer i semifinalen med 3-6, 6-2, 6-3 før han tapte for Andy Murray i finalen.

Djokovic during the US Open 2009


Grand Slam[rediger | rediger kilde]

Grand Slam-tidslinje[rediger | rediger kilde]

Turnering 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 SR V–T Vinn %
Grand Slam
Australian Open A A 1R 1R 4R V KF KF V V V 4 / 9 39–5 88.63
French Open A A 2R KF SF SF 3R KF SF F 0 / 8 32–8 80
Wimbledon A A 3R 4R SF 2R KF SF V SF 1 / 8 33–7 82.5
US Open A A 3R 3R F SF SF F V F 1 / 8 39–7 84.78
Vinn–Tap 0–0 0–0 5–4 9–4 19–4 18–3 15–4 19–4 25–1 24–3 7–0 6 / 33 141–27 83.92

Grand Slam-finaler[rediger | rediger kilde]

Plassering År Turnering Underlag Motstander i finalen Resultat i finalen
2. plass 2007 US Open Hard Sveits Roger Federer 6–7(4–7), 6–7(2–7), 4–6
Vinner 2008 Australian Open Hard Frankrike Jo-Wilfried Tsonga 4–6, 6–4, 6–3, 7–6(7–2)
2. plass 2010 US Open (2) Hard Spania Rafael Nadal 4–6, 7–5, 4–6, 2–6
Vinner 2011 Australian Open (2) Hard Storbritannia Andy Murray 6–4, 6–2, 6–3
Vinner 2011 Wimbledon Gress Spania Rafael Nadal 6–4, 6–1, 1–6, 6–3
Vinner 2011 US Open Hard Spania Rafael Nadal 6–2, 6–4, 6–7(3–7), 6–1
Vinner 2012 Australian Open (3) Hard Spania Rafael Nadal 5–7, 6–4, 6–2, 6–7(5–7), 7–5
2. plass 2012 French open Grus Spania Rafael Nadal 6-4, 6-3, 2-6, 7-5
2. plass 2012 US Open (3) Hard Storbritannia Andy Murray 6–7(10–12), 5–7, 6–2, 6–3, 2–6
Vinner 2013 Australian Open (4) Hard Storbritannia Andy Murray 6–7(2–7), 7–6(7–3), 6–3, 6–2
Vinner 2014 Wimbledon Gress Sveits Roger Federer 6–7, 6–4, 7–6, 5–7, 6–4

Priser[rediger | rediger kilde]

Liste over priser[rediger | rediger kilde]

2005
2006
  • ATPs mest forbedrede spiller
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2007
2008
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2009
  • Beste mannlige tennisspiller i Serbia
2010
2011
  • Order of St. Sava – Første klasse
  • ATPs årets tennisspiller
  • Laureus Sportsman of the Year for 2011[23]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Tournament Year Record accomplished Player tied
Australian OpenFrench OpenWimbledonUS Open 2007–2008 Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene (20 år, 250 dager) Alene
Australian OpenIndian Wells MastersMiami Masters 2011 Vinne alle tre hard-turneringene i en sesong Pete Sampras, Andre Agassi, Roger Federer
Grand slam 2007–2008 Yngste spiller som har nådd semifinalen i alle major-turneringene på rad (20 år, 250 dager) Alene
Grand slam 2011 Vinner av tre grandslam i en sesong Roger Federer, Rafael Nadal, Mats Wilander, Jimmy Connors
ATP Masters Series 2011 Flest titler i en sesong – 5 Alene
ATP Masters Series 2011 Most titles in events entered in a season – 5 Alene
ATP Masters Series 2011 Flest påfølgende titler – 3 Rafael Nadal
ATP Masters Series 2011 Lengste vinnerrekke – 31 Alene
ATP Masters Series 2011 Flest finaler i en sesong – 6 Roger Federer
Madrid Masters 2009 Langste kamp i en tre-sett kamp (4 timer, 3 minutter)[24] Rafael Nadal
Dubai Tennis Open Championships 2009–2011 Flest påfølgende titler – 3 Roger Federer
Serbia Open 2011 Flest titler – 2 Alene
Canada Masters 2007 Yngste spiller som har slått de topp tre seedede Alene
Miami Masters 2007 Yngste vinner (19 år, 316 dager) Alene
ATP-touren 2007–2009 Flest uker som verdens tredje beste spiller – 91 Alene
ATP-touren 2011 Lengste vinnerrekke i finaler mot verdens nummer 1 (Rafael Nadal – 5) Alene
ATP-touren 2011 Flest prispenger i en sesong ($10,779,803) Alene

Medaljer i OL[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Roger Federer vs. Novak Ðoković Australian Open Preview». Besøkt 24. januar 2008. 
  2. ^ a b c «Novak Djokovic's Official Website». Novakdjokovic.rs. Besøkt 29. oktober 2011. 
  3. ^ «Novak Djokovic's Girlfriend Jelena Ristic Watches Him Win 1st US Open Title - Jelena Ristic». Zimbio. 12. september 2011. Besøkt 29. oktober 2011. 
  4. ^ Drucker, Joel (14. februar 2008). «Behind every good man is an even better woman coach». ESPN.com. Besøkt 8. juli 2011. 
  5. ^ Clarey, Cristopher (1. desember 2010). «Behind Serbia’s Rise in Tennis, a Star and His Family». The New York Times. Besøkt 9. juli 2011. 
  6. ^ Djokovic Is on the Rise, Just as He Expects to Be;The New York Times, 26 May 2007
  7. ^ «ITF Tennis – Mens Circuit – Player Biography». Besøkt 14. august 2007. 
  8. ^ MacPherson, Paul (10. september 2007). «Joker in the Pack Holds All the Aces». DEUCE Magazine, summer 2007. Besøkt 12. september 2007. 
  9. ^ «Novak Djokovic makes 55th Champion for Peace». Sportsfeatures.com. 18. april 2011. Besøkt 29. oktober 2011. 
  10. ^ «Hot Shot: Novak Djokovic – Vogue Magazine». Besøkt 6. juni 2011. 
  11. ^ «Novak Djokovic Interview». Besøkt 6. juni 2011. 
  12. ^ London 2012 Opening Ceremony - Flag Bearers, Den internasjonale olympiske komité.
  13. ^ Juniors – Boys Winners. ITF Tennis. Retrieved 10 May 2011.
  14. ^ Hodgkinson, Mark (17. mai 2006). «Serbian may join British ranks». The Daily Telegraph (UK). Besøkt 13. august 2007. 
  15. ^ «After topping Nadal, Djokovic put away Federer to win Rogers Cup». ESPN. 13. august 2007. Besøkt 10. juli 2011. 
  16. ^ «Borg: 'Djokovic can win a Grand Slam'». BlackRock Tour of Champions. 13. august 2007. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 13. august 2007. 
  17. ^ Trofej OKS – Najuspešniji sportisti. Oks.org.rs. Retrieved 9 March 2011.
  18. ^ Hodgkinson, Mark (27. januar 2008). «Novak Djokovic wins Australian Open». The Daily Telegraph (London). 
  19. ^ «Djokovic Upset In First Round Match At Brisbane». The Sports Network. Canadian Press. 6. januar 2009. Besøkt 17. september 2011. 
  20. ^ «Djokovic Upset By Nieminen In Sydney International Semifinal». The Sports Network. Canadian Press. 16. januar 2009. Besøkt 17. september 2011. 
  21. ^ Djokovic says he doesn't deserve to be called a quitter. Thetennistimes.com (18 April 2009). Retrieved 9 March 2011.
  22. ^ Federer not surprised by Djokovic retirement. Tennistalk. Retrieved 10 May 2011.
  23. ^ Djokovic named Laureus Sportsman of the Year for 2011 Cnn.com 7. februar 2012
  24. ^ «BBC SPORT | Tennis | Nadal defeats Djokovic in classic». BBC News. 16. mai 2009. Besøkt 29. oktober 2011. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]