North Face
| North Face | |||
|---|---|---|---|
| Orig. Nordwand | |||
| Nasjonalitet | Tyskland, Sveits, Østerrike | ||
| Språk | Tysk | ||
| Sjanger | Drama, Action, Eventyrfilm | ||
| Regissør | Philipp Stölz | ||
| Manus | Christoph Silber, Rupert Henning, Philipp Stölzl, Johannes Naber | ||
| Medvirkende | Benno Fürmann, Florian Lukas, Johanna Wokalek, Georg Friedrich, Simon Schwarz, Ulrich Tukur, Erwin Steinhauer, | ||
| Musikk | Christian Kolonovits | ||
| Sjeffotograf | Kolja Brandt | ||
| Filmselskap | Majestic-Filmverleih, Dor Film-West, MedienKontor Movie, Dor Film, Triluna Film, Majestic Filmproduktion, Lunaris Film & Fernsehproduktion, Bayerischer Rundfunk, ARD/Degeto, Schweizer Fernsehen, SRG SSR Idee Suisse | ||
| Utgivelsesår | 2008 | ||
| Lengde | 126 min | ||
| IMDb-profil | |||
North Face (originaltittel Nordwand, det vil si «nordvegg») er en tysk-sveitsisk-østerriksk spillefilm fra 2008 som bygger på virkelige hendelser i mellomkrigstidens Tyskland og Sveits. Filmen er regissert av Philipp Stölzl (født 1967).
Filmen ble i 2010 distribuert i Norge under den engelske tittelen North Face. NRK viste filmen i 2012.
Innhold |
Handling[rediger]
North Face er en dramatisering av et mislykket forsøk på å førsteklatre Eigers beryktede nordvegg som Andreas Hinterstoißer og Toni Kurz foretok sammen med to østerrikske klatrere sommeren 1936. Filmen er en spenningsfylt gjengivelse av den farefulle klatreturen og oppmerksomheten forsøket vakte hos journalister og gjester ved et høyfjellshotell like ved. Bakteppet er den prestisjen nazistene tilla førstebestigningen av Eigers nordvegg: Hitler lovet en gullmedalje til de første som løste «Alpenes siste problem» og håpet var at dette ville bli typeriktige «tyske helter» som kunne brukes i propagandaen.[1]
Hovedrollene spilles av Benno Fürmann (Toni Kurz), Florian Lukas (Andreas Hinterstoißer) og Johanna Wokalek (fotojournalisten Luise Fellner).
Filmskaperne holder seg nokså nær de faktiske hendelsene, men har tatt seg noen friheter av typen som en kjenner fra filmen Kon Tiki (2012): for å få en dramatisk motpart til Kurz og Hinterstoißer blir de konkurrerende østerrikerne nokså unødvendig framstilt som svært usympatiske.[2] Luise Fellner, og dermed forholdet til Toni Kurz, er oppdiktet. Detaljene i ulykkesforløpet er til dels endret, blant annet avviker ruta de følger noe fra den virkelige og til forskjell fra de virkelige klatrerne mister filmens tyske klatrere stegjernene. I filmen står Kurz lent mot en fjellvegg mens han venter på redningsmannskapet – i virkeligheten hang han i tauet natten gjennom.
Kritikk[rediger]
Nordwand ble godt mottatt av kritikerne; critic.de skrev at Stölzls film er en «røff og naturalistisk film som står seg godt sammenlignet med lignende, men effektoverlessede Hollywoodfilmer, som eksempelvis Vertical Limit (2000).»[3][2]
Enkelte kritikere har pekt på manglende avstand til en nazi-ideologi som hyller et fornuftsstridig forsøk på å betvinge en uovervinnelig motstander uten tanke på omkostningene og på en ukritisk framstilling av tysk mannsmot, heltedåd og offervilje. Likeledes er det blitt framsatt kritikk om at filmen knytter an til en fascistisk filmestetikk i tradisjonen etter Arnold Fanck, Leni Riefenstahl og Luis Trenker. Regissøren Stölzl er klar over denne problematikken og har uttalt at filmen tilhører en «uren genre»[4] og at han ser en visuell rød tråd fra Fancks klatrefilmer til Riefenstahls Triumph des Willens (en propagandafilm om NSDAPs Reichsparteitag).[5][6]
Galleri[rediger]
-
Benno Fürmann (født 1972) spiller Toni Kurz
-
Florian Lukas (født 1973) spiller Andreas Hinterstoisser
-
Johanna Wokalek (født 1975) spiller journalisten Luise Fellner
-
Klatrer i Hinterstoisserquergang 2007
-
Eigers nordvegg, august 2008
_Johanna_Wokalek.jpg)
Referanser og noter[rediger]
- ^ Rainer Amstädter: «Spinne – Hitler kletterte mit.» I Daniel Anker (red.): Eiger – Die vertikale Arena. 4. omarbeidede opplag. AS Verlag, Zürich 2008, s. 220ff.
- ^ a b Nordwand – Jeder stirbt für sich alleine, critic.de
- ^ «Rau und naturalistisch präsentiert sich Stölzls Film, wodurch er sich wohltuend von vergleichbaren, effektüberladenen Hollywood-Vertretern wie Vertical Limit (2000) abhebt.»
- ^ «ein kontaminiertes Genre»
- ^ Stölzl: «Für mich führt ein visueller roter Faden von Fancks Bergfilmen zu Riefenstahls Triumph des Willens».
- ^ Der Berg stöhnt. Stalingrad unterm Gipfel – wenig überzeugendes Bombast-Kino, www.artechock.de
