Toni Kurz
| Toni Kurz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. jan. 1913 Berchtesgaden | ||
| Død | 22. juli 1936 (23 år) Eiger | ||
| Beskjeftigelse | Fjellklatrer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Toni Kurz (1913–1936) var en tysk fjellklatrer.
Liv[rediger | rediger kilde]
Sammen med Andreas Hinterstoißer foretok Kurz flere førstebestigninger i Berchtesgaden-Alpene. Begge omkom i 1936 under et felles forsøk på en førstebestigning av Eigers nordvegg, den såkalte «Mordveggen» – et tilnavn den har fått på grunn av alle dødsulykkene som har skjedd her.[1]
Førstebestigninger[rediger | rediger kilde]
Sammen med Andreas Hinterstoißer foretok Kurz oppsiktsvekkende førstebestigninger i sin tids øverste vanskelighetsgrad. Etter tidens skala var VI den høyeste vanskelighetsgraden, likevel ble det i 1930-årene klatret passasjer som i dag klassifiseres som VII (f.eks. Burgerweg på Große Drusenturm, i 1933).[2]
1932:
- Nordøstveggen på Rotleitenschneid
1934:
- Sørvestveggen på Berchtesgadener Hochthron
1935:
- Wartsteinkante på Reiter Alm
- Direkte sydkant på 3. Watzmannkind
1936:
- Den ranke sørveggsøylen i Berchtesgadener Hochthron
- Sørkanten på Große Mühlsturzhorn (Reiter Alm)
Ulykken i Eigers nordvegg[rediger | rediger kilde]
18. juli 1936 forsøkte Kurz og Hinterstoißer å foreta en førstegangsbestigning av Eigers Nordvegg, en av de såkalte «siste problemene i Alpene». Uavhengig av dem startet østerrikerne Willy Angerer og Eduard Rainer på samme rute i veggen. Etter at det oppsto problemer, besluttet de to konkurrerende gruppene å slå seg sammen til et taulag. Hinterstoißer, Angerer og Rainer omkom i et jord- og snøras, bare Kurz overlevde uskadd hengende i tauet. Da mørket senket seg og været ble svært dårlig måtte redningsmannskapene avvente redningsarbeidet til neste morgen, så Kurz hang eksponert for vær og vind natten over.
Morgenen etter kom redningsgruppa fram til omtrent 40 meter under stedet der Kurz befant seg, men på grunn av isglasert fjell kom de ikke lengre. Den eneste muligheten var at Kurz selv firte seg ned til hjelpemannskapet. I fallet hadde Angerer blitt kvalt i tausløyfa[1] og hang i enden av tauet. Kurz måtte kappe tauet for å bli kvitt ham og tapte dermed en verdifull taulengde. Siden tauet nå ikke var tilstrekkelig langt måtte han klatre opp til sikringspunktet for å avlaste slik at han kunne dele kordellene i den resterende stumpen og binde dem sammen for å forlenge tauet.
Kurz, som nå var temmelig utmattet og dessuten hadde forfrosset venstre hånd, trengte tre timer for å ordne tauet. Det nedfirte forlengingstauet hang og blåste i vinden og redningsmannskapet rakk ikke opp til det,[3] så Kurz måtte under store vanskeligheter få tak i det igjen og ordne opp på ny. Nå ble et 30 meter langt tau bundet inn og dette klarte han å trekke opp til seg. Erstatningstauet var ikke langt nok og redningsmannskapene bandt i all hast inn et 30 meter langt tau til. Da Kurz endelig kunne fire seg ned, viste det seg at knuten ikke passerte gjennom karabinerøyet. Totalt utmattet var Kurz ute av stand til å forflytte seg, og døde kl 11:30, hengende bare noen få meter over redningsmannskapet. Hans siste ord var «I ka nimmer» («jeg klarer ikke mer»).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b derStandard.at: „Nordwand, Mordwand“
- ^ Das Montafon und seine Berge. Rätikon – Silvretta – Verwall.. I: Berge : das internationale Magazin der Bergwelt. nr. 4, Büchler, Wabern-Bern 1983, UUtgaver fra 1983[død lenke]
- ^ 22. desember Arkivert 11. januar 2010 hos Wayback Machine.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rainer Lunau – Nordwand – Eine wahre Geschichte, Aufbau Taschenbuchverlag, 2008, ISBN 978-3-7466-2431-0
- Rainer Rettner – Eiger: Triumphe und Tragödien 1932-1938 As Verlag Zürich, 2008, ISBN 3909111491
