Nob

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ahimelek gir Goliats sverd til David, maleri av Aert de Gelder, 1680-tallet.

Nob (hebraisk for «høyt/hellig sted») [1] er et sted i oldtidens Israel som nevnes seks ganger i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente).[1]

Stedet kan ha vært lokalisert i nærheten av Bakurim i området som lå øst for Jerusalem, ikke langt fra Oljeberget, eller muligens lengre nord ved Tell Shuafat. Det er sannsynlig at det tilhørte Benjamins stamme ved at Jerusalem lå på grensen mellom Benjamins og Judas stamme.

I henhold til Bibelen er det til Nob hvor David flykter til ypperstepresten Ahimelek, og hvor han mottar Goliats sverd, hvor det ble oppbevart. Senere kommer kong Saul til Nob med edomitten Doeg. Saul var rasende for at Ahimelek hadde gitt hjelp til David, og fikk Doeg til å drepe Ahimelek og alle de andre prestene. Deretter ble alle menn, kvinner og barna i byen drept. [2]

Nob er også nevnt ved senere hendelser i Jesajas bok forbindelse med at Assyria angrep Israel, [3] og i Nehemjas bok i forbindelse med tilbakevendingen fra landflyktigheten i Babylon. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Nob», Topicalbible.org
  2. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 21 og 22
  3. ^ Nettbibelen: Jesajas bok 10:24, 32
  4. ^ Nettbibelene: Nehemjas bok 11:31, 32