Baudolino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Baudolino er en roman skrevet av den italienske forfatteren Umberto Eco utgitt i 2000. Den kom i norsk oversettelse i 2002, oversatt av Tor Fotland.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken begynner med det fjerde korstogs erobring og plyndring av Konstantinopel i 1204. Baudolino redder her den bysantinske kansleren og forfatteren Niketas Khoniates fra de plyndrende korsfarerne, og begynner så å fortelle sin "livshistorie" til grekeren.

Historien er en humoristisk-ironisk moralhistorie om Baudolino, som adopteres av keiser Fredrik Barbarossa som trettenåring. Som ung mann følger han keiseren og hans hoff rundt mens Fredrik kjemper om makten i Italia med pave Alexander III. Baudolino viser seg å være en lærenem mann, og blir sendt til Paris for å utdanne seg.

I Paris blir Baudolino kjent med skikkelser som Robert de Boron og Kyot. Her får de høre historien om landet til Prestekongen Johannes, og Baudolino blir besatt av idéen om å finne dette landet.

Etter mange år får endelig Baudolino reist østover for å lete etter Johannes. Ferden østover går gjennom mange rare land, og Baudolino møter på mange mytiske vesener på veien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (ISBN 9788210046506 (innbundet) og ISBN 9788210048081 (heftet)).

Se også[rediger | rediger kilde]

litteraturstubbDenne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.