Baudolino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Baudolino er en roman skrevet av den italienske forfatteren Umberto Eco utgitt i 2000. Den kom i norsk oversettelse i 2002, oversatt av Tor Fotland ^[1].

[rediger] Handling

Boken begynner med det fjerde korstogs erobring og plyndring av Konstantinopel i 1204. Baudolino redder her den bysantinske kansleren og forfatteren Niketas Koniatos fra de plyndrende korsfarerne, og begynner så å fortelle sin livshistorie til grekeren.

Baudolino ble som trettenåring adoptert av keiser Fredrik Barbarossa, og som ung mann følger han keiseren og hans hoff rundt mens Fredrik kjemper om makten i Italia med pave Alexander III. Baudolino viser seg å være en lærenem mann, og blir sendt til Paris for å utdanne seg.

I Paris blir Baudolino kjent med skikkelser som Robert de Boron og Kyot. Her får de høre historien om landet til Prestekongen Johannes, og Baudolino blir besatt av idéen om å finne dette landet.

Etter mange år får endelig Baudolino reist østover for å lete etter Johannes. Ferden østover går gjennom mange rare land, og Baudolino møter på mange mytiske vesener på veien.

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

• Sambatyon

Denne litteraturrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.