Rudow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudow
Rudow
Landsbykirken i Rudow antas å være fra ca 1350[1]
Land Tyskland Tyskland
Delstat Berlin Berlin
Status Ortsteil i bydelen Neukölln
Areal 11,8 km²
Befolkning 40 733 (2011)
Bef.tetthet 3 451,95 innb./km²
Rudow52°25′33″N 13°29′00″ØKoordinater: 52°25′33″N 13°29′00″Ø{{#coordinates:52.425742
 |13.483357
 |type:_region:DE
 ||||||

|primary}}

Rudow [ˈʁuːdoː] er en ortsteil i Berlins bydel Neukölln.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rudow er den sørligste orsteilen i Neukölln. Den grenser i nord til ortsteilene Britz og Baumschulenweg, øst til Johannisthal og Altglienicke, i sør til Schönefeld og Grossziethen i Brandenburg og i vest til Buckow og Gropiusstadt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dörferblick

Rudows historiske opphav er en av de eldste bosettinger i Mark Brandenburg. Navnet har vært skrevet på ulike måter som for eksempel Rüde, Rudau, Rüdow, Rhudow. Navnet og landsbyens plassering tyder på et slavisk opphav; i nordslavisk mellom 700- og 1300-tallet var rüdit sa sammenliknbart med det tsjekkiske rode se som betyr å føde (tysk: gebären og gammelnordisk bera).

Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og kom i 1945 inn under amerikansk sektor.

Høydedraget Dörferblick (utsyn over landsbyer) er laget av bl.a. bygningsmasser fra ruinene etter den andre verdenskrigen. Fra den 86 meter høye toppen som er blant de høyeste i Berlin, er det utsikt til landsbyene Schönefeld og Waßmannsdorf i Brandenburg. Deponiet ble etablert i 1958 og i 1970 omgjort til rekreasjonsområde, bl.a. med akebane.

Rudow lå før Murens fall inneklemt mellom DDR-områder og med dårlige samferdselsforbindelser med Berlin sentrum. Stedet ble knyttet til U-Bahn (U7) etter byggingen av Gropiusstadt. Med utbyggingen av Schönefeld lufthavn ligger området vel til rette for boligutbygging.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Rudow undergrunnsstasjon er endestasjon for U-Bahn linje U7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Rudow – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ berlin.de