Neokonfucianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Neokonfucianismen)
Gå til: navigasjon, søk
Zhu Xi, 1130-1200, den fremste eksponent for Song-tidens neokonfucianisme

Neokonfucianisme er den allmenne vestlige betegnelsen på en religiøs-filosofisk lære som oppstod i Kina under Song-dynastiet. Den bygger på konfucianismen men har et meget sterkere islett av metafysikk og har også tatt opp i seg elementer fra buddhismen og taoismen. Fra Song-dynastiets epoke var neokonfucianismen den dominerende åndsstrømning i det keiserlige Kina og et stykke inn på 1900-tallet.

På kinesisk benyttes ikke uttrykket «neokonfucianisme»; i stedet betegnes læren og dens skoleretninger for eksempel som Songxue (Song-lære), Lixue (prinsipplære) eller Xingli Xue (læren om prinsipp og hjerte).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Neo-Confucianism har sin opprinnelse i den Tang-dynastiet;. De Confucianist lærde Han Yu og Li Ao blir sett på som forfedre av Neo-konfutsianister av Song-dynastiet [1] The Song-dynastiet filosofen Zhou Dunyi er sett på som den første virkelige" pioner "av Neo-konfucianismen, bruker Daoist metafysikk som en rammeverk for sin etiske filosofi. Neo-Confucianism utviklet både som en renessanse av tradisjonelle Confucian ideer, og som en reaksjon på ideene til buddhismen og religiøs Daoism. Selv om Neo-konfutsianister fordømte buddhistiske metafysikk, gjorde Neo-Confucianism låne Daoist og buddhistiske terminologi og konsepter. [1]

En av de viktigste eksponentene for Neo-Confucianism var Zhu Xi (1130-1200). Han var en ganske produktiv forfatter, vedlikehold og forsvare sine Konfusianske tro sosial harmoni og riktig personlig atferd. En av hans mest husket var boken Family Rituals, der han ga detaljerte råd om hvordan du skal utføre bryllup, begravelser, familie seremonier, og ærbødighet for forfedre. Buddhist tenkte snart tiltrakk ham, og han begynte å krangle i Confucian stil for den buddhistiske overholdelse av høye moralske standarder. Han mente også at det var viktig å praktiske saker som man bør engasjere seg i både faglige og filosofiske virksomhet, selv om hans verk konsentrerte seg mer om saker av teoretisk (i motsetning til praktisk) betydning. Det er kjent at han skrev mange essays forsøker å forklare hvordan hans ideer var ikke buddhist eller Taoist, og inkludert noen oppvarmede fordømmelser av buddhisme og taoisme.

Etter Zhu Xi, Wang Yangming (1472-1529) er ofte regnet som den viktigste Neo-konfucianske tenker. Wang tolkning av konfucianismen nektet den rasjonalistiske dualismen av Zhu ortodokse filosofi.

Det var mange forskjellige syn innenfor Neo-konfucianske samfunnet, men samlet, et system dukket som lignet både buddhistiske og Taoist (Daoist) tenkte på tid og noen av ideene i I Ching ( Book of Changes) samt andre yin yang teorier forbundet med Taiji symbolet (Taijitu). En velkjent Neo-konfucianske motiv er malerier av Konfucius, Buddha og Lao Tzu alle drikker av samme eddik jar, malerier knyttet med slagordet "De tre lære er en!"

Mens Neo-Confucianism innarbeidet buddhistiske og taoistiske ideer, mange Neo-konfutsianister sterkt imot buddhismen og taoismen. Faktisk, de forkastet de buddhistiske og taoistiske religioner. En av Han Yu 's mest berømte essays fordømmer tilbedelse av buddhistiske relikvie s. Likevel, tilpasset Neo-konfucianske skrifter buddhistiske tanker og tro til konfucianske interesse. I Kina Neo-Confucianism var en offisielt anerkjent trosbekjennelse fra sin utvikling under Song-dynastiet til begynnelsen av det tjuende århundre, og lander i sfæren av Song Kina (Vietnam og Japan) var alle dypt påvirket av Neo-Confucianism for mer enn et halvt årtusen.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Neo-Confucianism er en sosial og etisk filosofi ved hjelp metafysiske ideer, noen lånt fra taoismen, som rammen sin. Filosofien kan karakteriseres som humanistiske og rasjonalistiske, med troen på at universet kunne forstås gjennom menneskelig fornuft, og at det var opp til menneskeheten å skape et harmonisk forhold mellom universet og den enkelte. [2]

Den rasjonalisme av Neo-Confucianism er i motsetning til det mystiske av tidligere dominerende Chan buddhisme, som til slutt døde ut i Kina og bare overlevd i Japan. I motsetning til buddhister, mente den neo-Confucians at virkeligheten eksisterte, og kunne forstås av menneskeheten, selv om tolkninger av virkeligheten var litt annerledes avhengig skole Neo-Confucianism. [2]

Sitat Men ånden av Neo-konfucianske rasjonalisme er diametralt motsatt til det av buddhistiske mystikk. Mens buddhismen insisterte på uvirkelighet av ting, understreket Neo-Confucianism deres virkelighet. Buddhisme og taoisme hevdet at eksistensen kom ut av, og returnerte til ikke-eksistens, Neo-Confucianism ansett virkeligheten som en gradvis realisering av den store Ultimate ... Buddhister, og til en viss grad, taoister også, avhengig av meditasjon og innsikt for å oppnå høyeste grunn,. Neo-konfutsianister valgte å følge Reason [3] Sitat

Betydningen av li i Neo-Confucianism ga bevegelsen sin kinesiske navn, bokstavelig talt "Studiet av Li."

Skoler[rediger | rediger kilde]

Neo-Confucianism er klassisk kategoriseres i to forskjellige skoler tanke. Den mest dominerende av disse skolene var Cheng-Zhu skole, basert på ideene til Cheng Yi, Cheng Hao og Zhu Xi. Jo mindre dominerende, opposisjonelle skolen var Lu-Wang skole, basert på tanker Wang Yangming og Lu Jiuyuan.

I motsetning til denne to-gren modell, New Confucian Mou Zongsan hevder at det eksisterte en tredje grenen av læring, Hu-Liu skole, basert på læren til Hu Hong ( hu Wufeng, 1106-1161) og Liu Zongzhou (Liu Jishan, 1578-1645). Betydningen av denne tredje grenen, ifølge Mou, var at de representerte den direkte avstamning av pionerene Neo-konfucianismen, Zhou Dunyi, Zhang Zai og Cheng Hao. Dessuten, denne tredje Hu-Liu skole og andre Lu-Wang skole, kombinert, danner den sanne mainstream av Neo-Confucianism stedet for Cheng-Zhu skole. Den ordinære representerte en tilbakevending til læren Konfucius, Mengzi, på Lære av Mean og kommentarene fra Book of Changes. Den Cheng-Zhu skole var derfor bare et mindretall gren basert på Great Learning og feilaktig understreket intellektuelle studier over studiet av sagehood [4]

Cheng-Zhu skole[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cheng-Zhu skole

Zhu Xi formulering av Neo-konfucianske verdensbilde er som følger. Han mente at Tao (kinesisk: ; pinyin: Dao; literally "vei") av Tian (kinesisk: ; pinyin: tian; literally "himmelen") er uttrykt i prinsippet eller li (kinesisk: ; pinyin: ), men at det er omsluttet i saken eller qi (kinesisk: ; pinyin: ). I dette, er hans system basert på buddhistiske systemer fra den tiden at delt ting i prinsippet (igjen, li), og funksjon (kinesisk: ; pinyin: shì). I Neo-konfucianske formulering, li i seg selv er ren og nesten-perfekt, men med tillegg av qi, base følelser og konflikter oppstår. Menneskets natur er opprinnelig god, hevdet den neo-Confucians (etter Mencius), men ikke rent med mindre det blir iverksatt tiltak for å rense det. Den bydende deretter å rense ens li. Men i motsetning til buddhister og taoister, gjorde neo-Confucians ikke tror på en ytre verden uten sammenheng med en verden av saken. I tillegg avviste Neo-Confucians generelt ideen om reinkarnasjon og tilhørende ideen om karma.

Ulike Neo-Confucians hadde ulik oppfatning om hvordan å gjøre det. Zhu Xi trodde på Gewu (kinesisk: 格物; pinyin: Gewu), undersøkelse av ting, i hovedsak en akademisk form for observasjon vitenskap, basert på ideen om at li ligger innenfor verden.

Lu-Wang skole[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lu-Wang skole

Wang Yangming (Wang Shouren), trolig den nest mest innflytelsesrike Neo-konfucianske, kom til en annen konklusjon, nemlig at hvis li er i alle ting, og li er i ens hjerte- tankene, er det ingen bedre sted å søke enn i seg selv. Hans foretrukne metoden for å gjøre dette var jingzuo (kinesisk: 静坐; pinyin: jìngzuò; literally "stille sittende"), en praksis som sterkt ligner zazen eller Chan (Zen) meditasjon. Wang Yangming utviklet ideen om medfødt vite, og hevder at hver person vet fra fødselen forskjellen mellom god og evil. Slik kunnskap er intuitive og ikke rasjonell. Disse revolusjonerende ideer Wang Yangming senere skulle inspirere fremtredende japanske tenkere som Motoori Norinaga, som hevdet at på grunn av Shinto guddommer, japanske folk alene hadde den intuitive evne til å skille godt og ondt uten komplekse rasjonalisering. Wang Yangming skole tanke ( Ōyōmei-Gaku på japansk) også gitt til dels en ideologisk grunnlag for noen samurai som forsøkte å forfølge handlinger basert på intuisjon enn scholasticism. Som sådan, det ga også en intellektuell grunnlag for de radikale politiske handlinger med lav ranking samurai i tiårene før Meiji Ishin (1868), der Tokugawa myndighet (1600-1868) ble styrtet.

Neo-Confucianism i Korea[rediger | rediger kilde]

I Joseon Korea, neo-Confucianism ble etablert som statens ideologi. Neo-Confucianism ble introdusert til Korea av An Hyang under Goryeo dynastiet (buddhismen var den dominerende religionen og påvirket de fleste ideologier av den tiden). På den tiden at en Hyang innført neo-konfucianismen, Goryeo dynastiet var i forrige århundre av sin eksistens og påvirket av den mongolske Yuan-dynastiet.

Mange koreanske forskere besøkte Kina under Yuan-dynastiet og An Hyang var blant dem. I 1286, skjedde han å lese en bok av Zhu Xi i Yanjing. Han ble så rørt av denne boken at han transkriberte denne boken i sin helhet og kom tilbake til Korea med sin transkribert kopi. Det sterkt inspirert koreanske intellektuelle på den tiden og mange, hovedsakelig fra middelklassen og desillusjonert med utskeielser av organisert religion (i form av buddhismen) og den gamle adelen, omfavnet neo-konfucianismen. De nylig stigende neo-konfucianske intellektuelle ledet grupper rettet mot å styrte den gamle (og stadig utenlandske påvirket) Goryeo dynastiet.

Fil:Cho Kwang-jo i 1750.jpg
Portrett av Jo Gwang-jo

Etter fallet av Goryeo dynastiet og etableringen av Joseon-dynastiet av Yi Song-Gye i 1392 AD, ble neo-Confucianism installert som ny dynastiets statsideologi. Buddhisme, og organisert religion generelt ble ansett giftige til neo-konfucianske rekkefølge. Buddhismen ble derfor begrenset og noen ganger forfulgt av den nye dynastiet. Som neo-konfucianismen oppmuntret utdanning, var det en rekke av neo-konfucianske skoler (서원 Seowon og 향교 hyanggyo) grunnlagt over hele landet. Slike skoler produsert mange neo-konfucianske lærde, inkludert individer som Jo Gwang-jo, Yi Hwang og Yi I.

I begynnelsen av det 16. århundre, forsøkte Jo Gwang-jo å forvandle Joseon inn den ideelle neo-konfucianske samfunn med en rekke radikale reformer før han ble henrettet i 1519. Til tross for svikt i hans forsøk reformer, neo-Confucianism snart lagt til grunn en enda større rolle i Joseon-dynastiet. Snart koreanske neo-konfucianske lærde, begynte ikke lenger innhold til bare å lese og huske den kinesiske opprinnelige bud, for å utvikle nye neo-konfucianske teorier. Yi Hwang og Yi I var den mest fremtredende av disse nye teoretikere.

Men neo-Confucianism i Joseon-dynastiet ble så dogmatisk i en relativt rask tid at det hindret mye nødvendig sosio-økonomisk utvikling og endring, og førte til interne avdelinger og kritikk av mange nye teorier, uavhengig av deres folkelig appell. For eksempel Wang Yangming 's teorier, som var populær i kinesisk Ming-dynastiet, ble betraktet som kjetteri og alvorlig fordømt av koreanske neo-konfutsianister. Videre ble noen merknader på Confucian canon som er forskjellige fra Zhu Xi ekskludert. Under Joseon-dynastiet, den nylig fremvoksende herskende klasse, kalt Sarim (사림, 士林), ble også delt inn i politiske fraksjoner i henhold til deres mangfold av neo-konfucianske syn på politikk. Det var to store fraksjoner og mange subfactions.

I løpet av de japansk invasjon av Korea (1592-1598), ble mange koreanske neo-konfucianske bøker og forskere tatt til Japan. De påvirket japanske forskere som Fujiwara Seika og påvirket utviklingen av japansk neo-konfucianismen.

Byråkratiske undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Neo-Confucianism ble tolkningen av konfucianismen som mestring var nødvendig å passere byråkratiske eksamener av Ming, og fortsatte på denne måten gjennom Qing-dynastiet til slutten av Imperial eksamen system i 1905. Men mange forskere som Benjamin Elman har stilt spørsmål ved i hvilken grad deres rolle som ortodokse tolkning i statlige undersøkelser reflekterer i hvilken grad både byråkrater og kinesisk gentry faktisk trodd de tolkninger, og peker på at det var svært aktive skoler som Han læring som tilbys konkurrerende tolkninger av konfucianismen.

Konkurrerende skole konfucianismen ble kalt bevismessig skole eller Han Learning og hevdet at Neo-Confucianism hadde forårsaket lære konfucianismen å være håpløst forurenset med buddhistiske tenkning. Denne skolen har også kritisert Neo-Confucianism for å være altfor opptatt med tom filosofisk spekulasjon som var usammenhengende med virkeligheten.

Confucian canon[rediger | rediger kilde]

Konfucianske kanon slik den eksisterer i dag ble i hovedsak utarbeidet av Zhu Xi. Zhu kodifisert kanon av fire bøker (den Great Learning, den Lære av Mean, den Analects av Konfucius , og Mencius) som i de påfølgende Ming og Qing-dynastiene ble gjort kjernen i den offisielle læreplanen for tjenestemannsorganisasjonene eksamen.

Moderne Neo-konfucianismen[rediger | rediger kilde]

Modern Neo-Confucianis ble generert på 1920-tallet, absorberer som den vestlige læring å søke en måte av den moderne kinesisk kultur basert på det tradisjonelle konfucianismen. Det dreier seg om fire temaer: Den moderne transformasjon av kinesisk kultur, humanistiske ånd av kinesisk kultur, Religiøse konnotasjon i kinesisk kultur, intuitiv måte å tenke på, å gå utover logikk og å tørke ut konseptet utelukkelse analyse. Hvis man følger den tradisjonelle Confucianism og Neo-konfucianismen, bidrar Modern Neo-Confucianism nasjonen til å gå ut i knipe møtt av de gamle tradisjonell kinesisk kultur i ferd med modernisering; Dessuten er det også fremme verdens kultur av industrielle sivilisasjon enn de tradisjonelle personlige sanser. [5]

Prominent neo-konfucianske lærde[rediger | rediger kilde]

Kina[rediger | rediger kilde]

Japan[rediger | rediger kilde]

Korea[rediger | rediger kilde]

Vietnam[rediger | rediger kilde]

Merknader[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Huang 1999.
  2. ^ a b Craig 1998, s. 552.
  3. ^ Chan 1946, s. 268
  4. ^ En introduksjon til Confucianism. Cambridge University Press. 2000. ISBN 978-0-521-64430-3. 
  5. ^ http://baike.baidu.com/view/2053255.htm

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul A. Rule: «Neo-Confucianism: Theism, Atheism or Neither?» i Identity Issues and World Religions, red. V.C. Hayes, Bedford Park, S.A. (Australian Association for the Study of Religions) 1986, 135-144.
  • Chan, Wing-tsit, A Sourcebook of Chinese Philosophy (Princeton, Princeton University Press, 1963)
  • Chan, Wing-tsit, trans. Instructions for Practical Living and Other Neo-Confucian Writings by Wang Yang-ming. New York: Columbia University Press, 1963.
  • Chan, Wing-tsit (1946), China. Berkeley and Los Angeles: University of California Press.
  • Craig, Edward (1998), Routledge Encyclopedia of Philosophy, Volume 7, Taylor & Francis, ISBN 978-0-415-07310-3
       


filosofiDenne filosofi- og religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.