Cheng Hao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cheng Hao

Cheng Hao (kinesisk: 程顥) født i 1032 i Yichuan ved Luoyang i Henan i Kina, død 1085 i Henan) var sammen med sin bror Cheng Yi med på å omdanne det som skulle bli kalt neokonfucianismen til en egen skole innen konfucianismen under Song-dynastiets Kina.

Cheng Hao studerte buddhismen, daoismen og så konfucianismen. Etter at han ble oppsagt fra sin post i det offentlige embedsverk fordi han var motstander av Wang Anshis reformer, sluttet han seg til sin bror i Henan, og der samlet de en disippelskare rundt seg. Brødrene bygde sine filosofier rundt begrepet li (= grunnleggende sannheter, prinsipper). Cheng Hao la mer vekt på rolig introspeksjon mens Cheng Yi la vekten på granskning av universets myriader av ting og på aktiv deltagelse i samfunnslivet.

Dermed ble Cheng Hao og Cheng Yi eksponenter for hver sin retning som skulle utvikle seg til forskjellige skoler innen neokonfucianismen. Cheng Haos «idealisme» ble fortsatt utviklet av Lu Xiangshan og Wang Yangming, og Cheng Yis «realisme» ble videreutviklet av Zhu Xi.