Nef
- «NEF» omdirigeres hit, men kan også vise til Norsk entomologisk forening.
Nef (caraque) er et fransk begrep som refererer til et stort skip i middelalderen og inn på 1500-tallet. Ordet er benyttet som skipsbetegnelse uansett hvilken skipstype det er tale om. Ordet er kjent fra 1239 og frem til 1400-tallet ble det brukt om et stort skip med seilføring og årer bygget med tanke på krigføring.
Det opprinnelige skipstypen[rediger | rediger kilde]
På 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet betegnet nef de største krigsskipene på den franske vestkysten og i England som er avbildet i bysegl fra de engelske og franske byene Sandwich, Winchelsea, Hastings og La Rochelle. De usedvanlig detaljerte avbildningene på byseglene har muliggjort avanserte rekonstruksjoner, spesielt av Sandwichskipet og Winchelseaskipet. De var klinkbygd med tverrbjelker som dels stakk ut gjennom skrogssidene som på de nordiske skipstypene knarr, byrding og busse.
Skipene hadde formodentlig en tung konstruksjon med stor lasteevne og fast dekk, antakelig videreutviklet fra havskip fremfor langskip. På et stort antall bysegl fra flere byer er utseendet på skipene nesten identisk med høybordede skip med tverrbjelker (og uten), korte for- og akterstavner og kasteller. Noen hadde kun akterkastell, andre hadde også forkastell og det var også reist toppkastell for utkikken øverst på masten. Fra byseglet i Dover, datert til 1284, er det sett at forskipet med forkastell har et baugspryd.
En miniatyr i et manuskript som var utført i korsfarerhavnen Akka, Palestina i 1279 for dronning Eleonora av Castilla, viste et skip med nordisk utseende, klinkbygd med lett konstruerte for- og akterkasteller samt toppkastell med to mann over stangen på masten. Denne skipstypen som er dokumentert som nef i England og Frankrike, hadde vært i kamp med muslimer på Middelhavet. De kan ha ført engelske og franske korsfarere til det østlige Middelhav i forbindelse med korstog på 1200-tallet. Skipene også hadde en ekstra funksjon i fredstid som lasteskip for å få inntekter til statskassen i England og Frankrike.
På begynnelsen av 1300-tallet ble nef som den dominerende skipstype for krigsformål erstattet av nye skipstyper basert på koggen, som et rent seilførende frakteskip med høyt fribord, drektighet som gav stor lastekapasitet og kasteller. Forkastellet, akterkastellet og toppkastellet fra nefen ble overført til de såkalte krigskogger. Skipstypens rolle ble gradvis overtatt av andre skipstyper. Begrepet levde videre og ble på fransk en betegnelse for et stort skip som kan oversettes med holk eller karakk.
Fra 1500-tallet eksisterte ikke ordet nef lenger som annet enn en betegnelse på større krigsskip i fransk tjeneste.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Robert Gardiner, Cogs, Caravels and Galleons; The Sailing Ship 1000-1650 1994 ISBN 0-85177-560-8
- Björn Landström, Skeppet 1961, utgitt på nytt 1992 ISBN 91-37-10287-7
- Arthur Nelson, The Tudor Navy 1485-1603 2001 ISBN 0-85177-785-6