Nechtan mac Der-Ilei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nechtan mac Der-Ilei eller Nechtan mac Dargarto (OIr Nechtan mac Der-Ilei eller Nechtan mac Dargarto; født før 686, død 732) var pikternes konge tidlig på 700-tallet. Han etterfulgte sin bror Bridei i 706. Han er knyttet til betydelige religiøse reformer i Piktland. Han abdiserte i 724 til fordel for sin nevø og ble selv munk. I årene 728]–729 kjempet han han krig på fire fronter for atter å bli konge av Piktland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det har blitt argumentert at Nechtan, sønn av Derile, burde bli identifisert med Nechtan, sønn av Dargart, som er nevnt i Ulster-annalene i 720. Dargart er blitt tatt for være Dargart mac Finguine, som døde i 686, et medlem av Cenél Comgaill som var slektsknyttet til Dalriada. På dette grunnlaget, og ettersom den angelsaksiske forfatteren Beda den ærverdige nevner at piktere tillot arvefølge via kvinneledd i unntakstilfeller er det antatt at Der-Ilei var Nechtans mor.

Andre brødre og halvbrødre av Nechtan og Bridei ville omfatte Ciniod eller Cináed, drept i 713, Talorgan, sønn av Drest, en halvbror eller fosterbror, holdt fanget av Nechtan det samme året, og kanskje også Congas, sønn av Dar Gart, som døde i 712. En antall senere personer, blant annet Talorgan, sønn av Drest, konge av Atholl, henrettet ved drukning i 739, og Talorgan, sønn av Congus, beseiret i 731 og likeledes druknet i 734, og hans bror som vi ikke kjenner navnet på, kan ha vært assosiert med Nechtans familie.[1]

Bede hevdet at forholdene mellom piktere og angelsakserne i Northumbria var fredelige på hans tid. Imidlertid rapporterer Ulster-annalene for året 711 om et piktisk nederlag for northumbrianere, ved «Mag Manonn», antagelig i området rundt Stirling hvor kongedømmet Manau en gang hadde vært, og hvor Finnguine, sønn av Deile Roith, ble drept. Ingenting annet er kjent om Finnguine, men ettersom han bar navnet til Nechtans bestefar på farsiden kan bety at han var en slektning av den piktiske kongen.

Religiøse reformer[rediger | rediger kilde]

Bedes kirkehistorie (Historia ecclesiastica gentis Anglorum) inneholder et brev fra abbed Ceolfrid av tvillingklostrene Monkwearmouth og Jarrow til Nechtan om stridsspørsmålet om dateringen av påsken, sendt en gang rundt år 710. Ceolfrid forutsetter at hans mottaker er en utdannet mann, og bekrefter forskeren Thomas Owen Clancys beskrivelse av Nechtan som filosofikongen. Nechtan ble overbevist av Ceolfrid og forvisningen av prester og geistlige assosiert med Iona i 717 kan ha vært knyttet til striden om påsken og munkenes kronraking, men kan også ha vært av andre grunner.[2]

Foruten å skaffe Nechtan retningslinjer i henhold til dateringen av påsken sendte Ceolfrid murere og håndverkere for å bidra å bygge steinkirker. At Bede hevdet at Nechtan dedikerte sin kongedømme til sankt Peter har førte til at Nechtan er blitt knyttet til kirkene dedikert til sankt Peter, Peterkirks, i Rosemarkie, Duffus, Restenneth og andre steder i nordøstlige Skottland.[3]

Tronfrasigelse og tilbakekomst[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at to av sønnene til Nechtan døde i 710, og det er ikke kjent om han andre overlevende sønner eller døtre. Tigernach-annalene noterer i 724 at Nechtan gikk i kloster og overlot tronen til Drest. Selv om identifikasjonen er usikker er det antatt at denne Drest er sønnen av Nechtans halvbror.

Kong Drest kan ikke ha hatt et sikkert grep om makten. En Simul, sønn av Drest, kanskje til og med en annen bror av Nechtan ble holdt fanget av Drest i 725. I det samme året døde Brec av Fortriu. Han er antatt fra sammenhengen å ha vært biskop av Fortriu, og da ganske sikkert utnevnt av Nechtan, og den tidligste kjente biskop av Piktland. I 726 fikk Drest satt Nechtan i fangenskap. Dette kan ha involvert ikke noe annet å fjerne den tidligere kongen fra et kloster, hvor han hadde venner og innflytelse, og til et annet hvor Drest hadde kontrollen.

I 728 beseiret Óengus, sønn av Fergus, den dunkle historiske skikkelsen Alpín. Det synes som om at på denne tiden, om ikke tidligere, hadde Nechtan forlatt klosterlivet og var i krig med Drest og Alpín. Etter at Alpín var blitt beseiret for andre gang forteller Tigernach-annalene at Nechtan igjen ble konge av pikterne. Et slag mellom Óengus’ krigere og Nechtans fiender ved Monith Carno (kanskje Cairn O' Mounth i nærheten av Fettercairn) endte med et nederlag for Nechtans fiender, blant disse er det navngitt Biceot, sønn av Moneit, Finguine, sønn av Drostan, og Feroth, sønn av Finguine.[4]

Etter å ha sikret seg kongsmakten igjen regjerte Nechtan fram til han døde i 732 og ble etterfulgt av den handlekraftige Óengus.[5]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Det har blitt foreslått at sarkofagen St Andrews Sarcophagus ble bestilt av Óengus for å oppbevare Nechtans lik, skjønt det er hyppigere blitt antatt at sarkofagen var for Óengus selv. Nechtans tilknytning til sankt Peter kan ha forledet senere krøniker, skrevet i en periode da sankt Andreas (engelsk Saint Andrew) var av langt større betydning, og til å fremheve konger på 800-tallet som hadde støttet Andreas’ kult.[6]

Et antall av senere tradisjoner knyttet tidligere piktiske konger ved navn Nechtan til klostergrunnleggelsen ved Abernethy og kan ha forvekslet disse med denne Nechtan.[7]

Nechtans kirkereformer er sett på som en grunn til at det må ha vært knyttet tettere bånd mellom Piktland og Northumbria med merkbare resultater i kunstneriske og håndverksmessige former. Hans forvisning av geistlige fra Iona, heller enn å underkaste seg Roma og Northumbria, markerer begynnelsen på den kommende uavhengige piktiske kirken som uansett forble tett assosiert til Iona, Irland og den keltiske kirkebevegelsen. I tillegg viser det til betydelig kongelig kontroll over kirken i Piktland, en kontroll som synes å ha fortsatt inn i på 800-tallet.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denne identifikasjonen følger hovedsakelig Clancy: «Nechtan son of Derile», og hans arbeid «Philosopher-King» kan inneholde ytterligere informasjon. Fraværet av en piktisk slektstavle gjør alle slike identifikasjoner, uansett hvor innlysende de enn må synes, usikre, spekulative og problematiske.
  2. ^ Som vist av Cummians brev til Ségéne av Iona, datert til ca. 633. Se Ó Cróinín: Early Medieval Ireland, ss. 152–154.
  3. ^ Yorke: Conversion of Britain, ss. 133–154.
  4. ^ Woolf: «AU 729.2».
  5. ^ Henderson: «Primus inter pares», side 156.
  6. ^ Henderson, "Primus inter pares", side 156.
  7. ^ Dette er å anta at henvisningen til grunnleggelsen av Abernethy i Den piktiske krønike har troverdighet, noe slett ikke er sikkert.
  8. ^ Clancy: «Nechtan son of Derile»; for 800-tallet; se de fantastiske fortellingene om «King Gregory the Great» knyttet til Giric av Skottland, etc.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Clancy, Thomas Owen: «Nechtan son of Derile» i M. Lynch (red.): The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, 2002. ISBN 0-19-211696-7
  • Clancy, Thomas Owen: «Philosopher-King : Nechtan mac Der-Ilei». Scottish Historical Review vol. 83, no. 2, pp. 125-149. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2004. ISSN 0036-9241
  • Henderson, Isabel: «Primus inter Pares: the St Andrews Sarcophagus and Pictish Sculpture» i Sally M. Foster (red.): The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections. Four Courts, Dublin, 1998. ISBN 1-85182-414-6
  • MacLean, Douglas: «The Northumbrian Perspective» i Foster (1998).
  • Ó Cróinín, Dáibhí: Early Medieval Ireland: 400–1200. Longman, London, 1995. ISBN 0-582-01565-0
  • Woolf, Alex: «Pictish matriliny reconsidered». Innes Review vol. 49, no. 2, ss. 147–167. ISSN 0020-157X
  • Woolf, Alex: «AU 729.2 and the last years of Nechtan mac Der-Ilei» i The Scottish Historical Review, Volume 85, Number 1. Edinburgh: Edinburgh University Press, 2006. ISSN 0036-9241
  • Woolf, Alex: «Ungus (Onuist), son of Uurgust» i Lynch (2001).
  • Yorke, Barbara: The Conversion of Britain: Religion, Politics and Society in Britain c. 600–800. London: Longman, 2006. ISBN 0-582-77292-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Bridei IV 
Konge av piktere
(706724)
Etterfølger:
  Drest VII 
Forgjenger:
 Alpín og Drest 
Konge av piktere
(729732)
Etterfølger:
  Óengus, sønn av Fergus