Atholl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til hertugen av Atholl.

Atholl eller Athole (skotsk-gælisk Athall; gammelgælisk Athfhotla) er en stort historisk områdeinndeling på Det skotske høylandet. I dag danner det nordlige delen av Perth and Kinross, grenseområdene mot Marr, Badenoch, Breadalbane, Strathearn, Perth og Lochaber.

Atholl var historisk sett en mormaerdømme, senere et jarldømme. Den første nedtegnede eller bokførte jarl av Atholl var Matad, jarl av Atholl, en gang på 1100-tallet. I 1703 ble tittelen omgjort til et hertugdømme ved dronning Anne av Storbritannia. Tittelen holder også en rekke pretensiøse subsidiære titler som kommer tillegg. Disse omfatter marki av Atholl (opprettet 1676), marki av Tullibardine (1703), jarl av Atholl (1629), jarl av Tullibardine (1606 og 1676), jarl av Strathtay og Strathardle (1703), vicomte av Balquhidder (1676), lord Murray av Tullibardine (1604), lord Murray, Balvenie og Gask (1676) og baron Percy (1722). Baroniet Percy danner del av Storbritannias adelskalender, alle andre titler tilhører den skotske adelskalender.

Retten for jarlene av Atholl å holde tinghus for området ble avsluttet i 1746 ved Vedtak om arvelig jurisdiksjon (Heritable Jurisdictions Act), og distriktet ble deretter en del av en sheriff-rettskrets og senere fylket Perthshire.

På skotsk-gælisk er navnet Athall, som er avledet fra gammelirsk Ath-fhotla, «annet» eller «nye Irland». Fotla er det tradisjonelle navnet for Irland.

Byer og landsbyer i Atholl innbefatter Aberfeldy, Ballinluig, Blair Atholl, Dunkeld, Logierait, Pitlochry og Weem.

Se også[rediger | rediger kilde]