Myous

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lokaliseringen av Myous ved elven Menderes, og markeringen av siltingen i årenes løp.

Myous (gresk: Μυοῦς; tidvis stavet Myus eller Myos) var en antikk gresk bystat og var en av tolv betydelig bosetninger som opprettet det joniske forbund.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Bafa i Tyrkia ved Myous
Antikk gresk votivgave til Apollon funnet i Myous. Den har dedikasjoninnskrift i plogskrift eller bustrofedon, midten av 500-tallet f.Kr., i dag i Berlin.

Byens mytologisk opphav ble tilskrevet en Kyaretos, i henhold til geografen Pausanias (eller Kydrelos i følge Strabon), en sønn av Kodros, en konge av Athen. Myous var en athensk koloni som ble opprettet på stedet til en tidligere karisk beboelse. Det var et tempel for Athene i byen, og et for historikeren Herodotos.

Myous var en havneby som lå på en liten halvøy, omgitt av vann, men er i dag, med unntak av en innsjø, omgitt av land grunnet silt fra elven Maiandros (dagens Menderes). Det samme er tilfelle med byene Miletos og Priene. Se kartet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Myous var den minste av de tolv byene i det joniske forbund, og lot seg forbinde til den langt større og mektigere bystaten Miletos. Oppegget av Aristagoras i Miletos brøt det joniske opprøret ut her. Det ble også begynnelsen på perserkrigene. Under opprøret ankret den persiske flåten i 499 f.Kr. opp utenfor byen.[1] Myous deltok i slaget ved Lade, dog kun med tre skip.[2] Myous var den ene av de byene som Artaxerxes I av Persia avga til den attiske hærføreren Themistokles fra Athen som hadde gått over til perserne.

Myous tilhørte også det athenske sjøforbundet som ble opprettet i 477 f.Kr. som følge av perserkrigene, men byen betalte kun en talent i året. Allerede på denne tiden begynte byen å bli slammet igjen av sand og silt fra elven Maiandros.

I år 201 f.Kr. erobret Filip V av kongeriket Makedonia byen og da den videre til Manisa lengre inne i Anatolia. Senere under hellenistisk tid ble byen overgitt og innbyggerne flyttet hovedsakelig til Miletos, og på Pausanias' tid en gang rundt 150 e.Kr. var byen øde og i ruiner.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Ved utgravninger har det blitt avdekket på en terrasse et tempel for Dionysos som ble omtalt i antikke kilder. Tempelet ble bygd på 500-tallet i jonisk stil i hvit marmor, og målte 30 ganger 17 meter. På en annen terrasse eksisterte det dorisk tempel, trolig dedikert til Apollon Terbinteos. Fundamentet til dette tempelet står ennå. Murrester fra arkaisk tid og ruiner etter en bysantinsk borg finnes også på stedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodotos: Historie, 5.36.
  2. ^ Herodotos: Historie, 6.8.

Koordinater: 37°35′38″N 27°25′41″Ø