Mjøskalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mjøskalk eller Mjøskalkstein er en kalkstein dannet i perioden ordovicium og som finnes i den nordlige delen av Oslofeltet. Navnet ble innført i 1908 av Johan Kiær, som var professor i paleonotologi og historisk geologi ved Universitetet i Oslo. Kalken er både finkornet og tett, og har en farge som varierer fra grå til mørk grå avhengig av grafittinnholdet (organisk materiale). Mjøskalken inneholder 90 til 95% CaCO3 og blant annet dolomitt, kvarts, feltspat og kloritt.

Innholdet av forurensede komponenter gjør at bruken av mjøskalk (gjennom kalkbrenning) kun begrenser seg som miljøkalk og til jordbruket samt celluloseindustrien[1], selv om den tradisjonelt sett også har blitt brukt som bygningsstein og til finpukk. Mjøskalkstein brytes i dagbrudd både på Toten og i Furuberget rett nord for Hamar og helt sør i Ringsaker. Kalken inneholder for øvrig også noen av verdens eldste korallrev.

Referanser[rediger | rediger kilde]