Endosymbiontteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Endosymbiontteorien er en teori som angår mitokondrier og kloroplaster og deres mulige opprinnelse. Nå er disse celleorganeller som finnes i eukaryote celler. Men ifølge denne teorien var de opprinnelig separate prokaryote organismer, som skal ha gått i symbiose med cellene. De utviklet seg da fra å være ulike bakterier til å bli en del av cellen, og ute av stand til å leve uavhengig av den.

Teorien ble først brakt opp av Andreas Schimper i 1883. I 1905 foreslo Konstantin Mereschkowsky muligheten for at kloroplaster opprinnelig var endosymbionter, mens Ivan Wallin i 20-årenenutvidet teorien til også å gjelde for mitrokondrier. Teorien ble først avvist fordi man trodde de ikke hadde DNA, noe som ble motbevist i 1960-årene. Dette førte til at Henry Ris brakte teorien fram i lyset igjen, før Lynn Margulis utdypet og populariserte den rundt 20 år senere.

Mulige beviser på denne hypotesen er blant annet:

  • De har DNA som ligner på en bakteries.
  • De har dobbelt beskyttende membran, hvorav den innerste ligner på membranet til en prokaryot celle.
  • Ribosomene deres ligner på de som finnes i bakterier.

Selv om mitokondriene og kloroplaster ikke kunne overlevd utenfor cellen nå, så kan det være på grunn av at de har tapt de nødvendige genene for dette opp igjennom årene. På grunn av de overbevisende argumentene er teorien generelt akseptert blant de fleste av dagens biologer.