Metrisk rom
Et metrisk rom i matematikk er en mengde der det er definert en metrikk eller et avstandsmål mellom to vilkårlige elementer i mengden.
Et metrisk rom har en struktur kun bygd opp omkring avstanden mellom to objekter, og definisjonen gjør det mulig å studere matematiske sammenhenger basert på de formelle egenskaper til avstandsmålet. Et matematisk resultat der beviset bygger ene og alene på de generelle egenskapene til en metrikk, vil være gyldig i alle metriske rom.
Innhold |
Formell definisjon [rediger]
Et metrisk rom (V,d) er en mengde V der det er definert en metrikk d, det vil si en funksjon som for to elementer i mengden returnerer et ikke-negativ reelt tall:
Funksjonen må oppfylle følgende krav for alle elementer x, y i V:
Komplette metriske rom [rediger]
Et metrisk rom V sies å være komplett dersom en hver Cauchyfølge konvergerer mot et element som også ligger i V.
Mengden av reelle tall R er et eksempel på et komplett metrisk rom. Det er derimot ikke mengden av rasjonale tall Q, dvs tall som kan skrives som en brøk. I Q er det mulig å konstruere Cauchyfølger som konvergerer mot et grense som selv ikke er et rasjonalt tall.
Epsilon-omegn [rediger]
En
-omegn til et element a i et metrisk rom (V,d) er definert som en mengde
En punktert
-omegn er definert tilsvarende ved å ekskludere elementet a :
Begrenset mengde i et metrisk rom [rediger]
En undermengde S i et metrisk rom (V,d) er begrenset dersom det eksisterer et objekt x i S og en positiv konstant M slik at
Eksempler på metriske rom [rediger]
- Mengden av reelle tall definert med metrikken d(x,y) = | x – y | er et metrisk rom. Mer generelt er alle de euklidske rommene Rn metrisk rom.
- Et hvert normert vektorrom er også et metrisk rom definert med metrikken d(x,y) = || x – y ||.




