Metoik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metoikene (Gresk: metoikos) var frie, fremmede mennesker uten borgerrett i oldtidens Athen. Det vil si at de ikke kunne være embetsmenn, rådsmedlemmer, jurydommere eller møte i folkeforsamlingen. Metoikene kunne likevel utføre militærtjeneste i staten.
De kunne ikke eie jord, grunneiendom eller inngå ekteskap med athenske borgere og de skulle ha en verge (athensk borger) som kunne representere dem overfor andre borgere. De skulle betale en årlig avgift. Denne skatten var på tolv drakmer for menn, seks for kvinner.
Metoikere kunne ved folkeforsamlingen bli opphøyet til isotelere. Dermed fritok man personen for å betale skatt, samt at personen ikke trengte verge og kunne eie jord.

