Mercury-Redstone 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mercury-Redstone 3
Mercury-Redstone 3
Oppdraget
Fartøyets navn: Mercury MR-3
Kallesignal: Freedom 7
Mannskap: 1
Rampe: Launch Complex 5 (LC-5)
Oppskyting: 5. mai 1961, 14:34:13 UTC Cape Canaveral
Bærerakett: Redstone (rakett)
Landing: 5. mai 1961, 14:49:41 UTC 27.23° N 75.88° W
Reiselengde: 487,26 km
Startvekt: 1832.64 kg
Kommandomodul: ved apogeum: 1 295,07 kg
Før landing: 1 169,81 kg
Etter landing: 1050.53 kg
Oppdragets lengde: 15 min 28 s
Jorda
Apogeum: 187,42 km
Omløpstid: suborbital
Mannskapsbilde
Alan shepard.jpg
Alan Shepard
Navigasjon
Forrige oppdrag
-
Neste oppdrag
Mercury-Redstone 4
Commons-logo.svg
Mercury-Redstone 3 på Commons

Mercury-Redstone 3 var en bemannet romferd i NASA sitt Mercury-program. Det var den første bemannede amerikanske romferden og den 2. bemannede romferd gjennom alle tider. Mercury-Redstone 3 ble skutt opp med en Redstone-rakett fra Launch Complex 5 (LC-5) på Cape Canaveral i Florida. Romskipet gjennomførte en suborbital ferd, med astronaut Alan Shepard ombord. Ferden varte mindre enn 16 minutter og oppnådde en høyde på litt over 187 km. I motsetning til den sovjetrussiske Vostok 1-ferden, hadde Shephard ingen runder rundt Jorden, men gikk regelrett rett opp og ned igjen, noe som trengte en mindre kraftig rakett og enklere styring. Shephard ble imidlertid den første som landet på Jorden med sitt romskip, mens den sovjetrussiske kosmonauten Gagarin hoppet ut i fallskjerm før landing. Nikita Krutshov karakteriserte Freedom 7 som et «lusehopp», sammenlignet med ferden til Vostok 1.

Mannskap[rediger | rediger kilde]

Backup mannskap

Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]

Oppskytingen

3 astronauter hadde blitt valgt som finalister til å fly denne ferden i januar 1961 og i februar ble navnene offentliggjort. De tre var Alan Shepard, Gus Grissom og John Glenn. Det ble ikke kjent hvem som skulle fly, før etter et mislykket oppskytingsforsøk 2. mai 1961. Det ble da avslørt av Shephard hadde vært i drakten og ventet i 3 timer på oppskytingen. Oppskytingen ble kansellert på grunn av dårlige værforhold.

5. mai kl 14:34 UTC, var det omtrent 45 millioner amerikanere som så og lyttet live til fjernsynsoverføringen. Ca. 2 sekunder etter lift-off rapporterte Alan Shepard: «Ahh, Roger; lift-off and the clock is started . . Yes, sir, reading you loud and clear. This is Freedom 7. The fuel is go; 1,2 g [12 m/s²]; cabin at 14 psi [97 kPa]; oxygen is go . . Freedom 7 is still go!»

Etter 16 sekunder startet «Pitch Program» og Restone-raketten begynte en 2°/sek.-vending, fra 90 til 45°. Etter ca. 40 sekunders flytid var dette gjennomførtført. Max-Q ble oppnådd etter 1 minutt og 24 sekund, da romskipet var utsatt for et maksimalt dynamisk trykk på 2,8 kPa. Under oppskytingen var trykket innvendig i Freedom 7 satt til 38 kPa med ren oksygen. Etter 2 minutter opplevde Shepard 6 G (59 m/s²) med akselerasjon.

Redstone-raketten slo seg av som planlagt etter 2 minutter og 21,8 sekunder. Utenfor romskipet nådde temperaturen 104°C. Innvendig var kabin-temperaturen 33°C. I Shepard sin drakt var det 24°C.

3 posisjons-raketter med 1,6 kN hver ble avfyrt i 1 sekund og separerte romskipet fra Redstone-raketter 2 minutter og 32,3 sekunder etter oppskyting. Etter 3 minutter ble romskipet rotert 180° av «automatic attitude control system» (AACS) slik at varmeskjoldet pekte fremover i bevegelsesretningen. Romskipet forble i denne stillingen resten av turen. Romskipet hadde nå nesten nådd apogeum i sin ballistiske ferd. Shepard tok så manuell kontroll av romskipet. Det første han gjorde var å posisjonere romskipet. Han rapporterte at romskipet reagerte akkurat som i Mercury-simulatoren.

Shepard gjorde så observasjoner ved å bruke to vinduer og et periskop. Han så den vestlige kysten av Florida og Mexico-gulfen. Lake Okeechobee i det sentrale Florida var også synlig, men han kunne ikke se noen byer. Andros Island og Bahamas ble også observert i periskopet.

Tilbakevendingrakettene ble avfyrt etter ca. 5 minutter og 15 sekunder like etter at romskipet nådde apogum på 187 km. De tre rakettene avfyrte med en kraft på 4,4 kN hver i 10 sekunder. De ble avfyrt med 5 sekunders mellomrom slik at de overlappet hverandre.

Ved 6,4 km høyde, ca. 9 minutter og 38,1 sekunder inn i ferden, begynte fallskjermen å utløse seg, i en høyde på 4,6 km over bakken ble en snorkel åpnet for å utligne trykket i kabinen med luften utenfor. I 3 km høyde, ca. 10 minutter og 14, 8 sekunder ut i ferden, ble antennen frakoblet fra toppen av romskipet som planlagt. 5 sekunder senere slapp beryllium-varmeskjoldet seg ned 1,2 meter, for å gi plass til landings-luftputen under romskipet. Freedom 7 dalte nå ned mot landing i sjøen i 11 m/s.

Landing skjedde etter 15 minutter og 22 sekunder. Shepard mente at en vannlanding kunne sammenlignes med å lande på et hangarskip. Freedom 7 lente seg over mot høyre, ca. 60° til siden. Shepard sjekket romskipet innvendig etter lekkasjer, men fant ingen. Sakte rettet Freedom 7 seg vertikalt igjen, etter ca. 1 minutt.

Et helikopter som hadde observert landingen i 5 minutter, nådde frem til og hektet en kabel til toppen av romskipet. Mannskapet på helikopteret var i radio-kontakt med Shepard. Han fortalte at han ville frigjøre luken når romskipet var ute av vannet. Helikopterete løftet Freedom 7 ca. en meter, og luken ble utløst. Shepard ble så heist ombord i helikopteret, og astronaout og romskip ble fløyet til hangarskipet USS Lake, der de ankom ca. 11 minutter etter landing. Både astronaut og romskip var i fin form.

Etter ferden ble romskipet undersøkt av ingeniører og ble erklært i utmerket stand, faktisk så bra var romskipet at det trygt kunne blitt brukt på en ny ferd. Freedom 7 er nå utstilt i lobbyen på Leftwich Visitor Center, U.S. Naval Academy, Annapolis. Den ble plassert der etter Shephards død i 1998.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]