Melsopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melsopp
Nomenklatur
Clitopilus prunulus
(Scop. : Fr.) P. Kumm.
Klassifikasjon
RikeSoppriket
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamilieEntolomataceae
SlektMelsopper
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika

Melsopp (Clitopilus prunulus) er en soppart i skivesoppordenen. slekten den omfattes av kalles melsopper og inneholder for det meste svært små sopper i Norge, med unntak av mørk melsopp som er ganske sjelden.

Melsopp er en god matsopp, men det anbefales ofte å være forsiktig fordi den kan være snarlik andre giftige sopper.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Melsopp er en grå– til gulhvit skivesopp med noen karakteristiske kjennetegn. De tettstilte nedløpende skivene er hvite til skittenrosa i fargen og kan løsnes sammenhengende fra hattkjøttet. Ved hjelp av disse trekkene i kombinasjon med den egenartede lukten kan arten bestemmes sikkert.[1] Lukten kan beskrives som spermatisk,[2] men oftest assosieres den med ferskt fuktig mel eller tørrgjær.[3][1]

Som ung er hatten hvelvet med innbøyd kant,[3] men senere retter den seg ut og blir flat eller traktformet, med bølget og ujevn kant.[4] Den kan ha en lav pukkel.[5] Bredden på hatten kan være mellom 2 og 12 cm i diameter.[2] Hatthudens overflate er tørr og hvitpudret.[4]

De hvite til kremhvite skivene farges gradvis av rosenrøde sporer, og blir med tiden kjøttrøde eller skittenrosa.[2] De er tettstilte, smale, tynne og langt nedløpende på stilken.[2][5]

En kort, 2–6 cm høy, stripet og tett fot, står midt- eller noe sidestilt under hatten.[1][2] Foten ligner hatten i dens hvitaktige farge,[1] er trevlet i strukturen og filtaktig ved basis.[5]

Soppen er kjøttfull med hvitt kjøtt i både hatt og fot. Det er fast hos unge eksemplarer, men endres gradvis i konsistensen til det kjennes mykt og mørt.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Gyldig beskrivelse av arten C. prunulus er nedtegnet av Paul Kummer i 1871.[6]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

På rik grunn kan melsopp vokse i løv- og barskog, på heier og i hager.[7] Den er saprotrof og vokser på jord.[8] At en sopp er saprotrof betyr at den lever av døende organisk materiale. Når slike sopper vokser på bakken kalles de gjerne strøsopper. Den er nokså vanlig i Europa, og finnes i Nord-Amerika og Asia.[7] I Norge er det bekreftet funn i hele Sør-Norge og nord til Troms.[9]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Melsopp kan ligne flere andre arter blant traktsoppene og blant rødskivesoppene, deriblant noen giftige. Blant de farlige forvekslingene finnes lumsk traktsopp, andre giftige, hvite traktsopper og giftrødspore.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forlag. s. 41. ISBN 8251205638. 
  2. ^ a b c d e f Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 229–231. ISBN 8205255903. 
  3. ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 250. ISBN 8202195802. 
  4. ^ a b Stordal, Jens (1987). Sopp. Aschehoug. s. 150. ISBN 8203153739. 
  5. ^ a b c Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 88. ISBN 8202123658. 
  6. ^ Paul Kummer (1871). Der Führer in die Pilzkunde (tysk). Zerbst, Verlag von E. Luppe's Buchhandlung. doi:10.5962/bhl.title.50494. 
  7. ^ a b Dahlberg, A. 2019. Clitopilus prunulus (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T122090466A222969765. Besøkt 7. August 2023.
  8. ^ «melsopp». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 31. juli 2023. 
  9. ^ «Melsopp – Clitopilus prunulus». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melsopp&oldid=23849150»