Medusa-piercing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plassering: Philtrum
Legetid: 1 - 3 månder
Smykke: Ballukkingsring
Labretknott

Medusa-piercing er en type leppepiercing der piercingen er plassert i sentrum på overleppen i philtrum.

Den første pierceren som laget Medusa-piercinger var Tom Brazda.

Navn[rediger | rediger kilde]

Medusa-piercingen hadde lenge ikke noe navn før en frisør fra Toronto ga den navn på 1990-tallet.

Denne piercingen har mange navn i forskjellige miljøer, blant annet Philtrum-piercing, Cleft-piercing og Upbret-piercing (motsatte av labrett).

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Medusa-piercing er mye lik både monroe-piercingen og labret-piercingen. En alternativ piercingstil av Medusa er cyberbitt-piercingen.

Medusa finnes i de to hovedvariantene:

Vanlige Medusa-piercinger Uvanlige Medusa-piercinger
«Normal Medusa» er plassert i sentrum på overleppen i philtrum. Jestrum går vertikalt fra munnhulen, eller ytterhuden over overleppen, og igjennom overleppen.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Jente med cyberbitt

Utføring[rediger | rediger kilde]

Vanligvis brukes det samme smykke og piercingteknikk i Medusa-piercingen som i labret-piercingen.

Medusa-piercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner, likevel er det minst smertefult å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre månder.

Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.

Risiko[rediger | rediger kilde]

Risikoen ved denne piercingen er at den gror inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.

Feil smykke eller feil piercingteknikk kan føre til skader på blant annet vevet i munnhulen, eller at piercingen ikke blir symmetrisk.

Piercinghullet kan også bli for stort, slik at smykket ikke fyller igjen hullet, noe som kan føre til lekarsjer. En måte å minske faren på er å la piercingen være i ro. Et annet problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.

Etterbehandling[rediger | rediger kilde]

For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.

Smykket[rediger | rediger kilde]

Det vanligste smykket er å ha et 14gram (1,6mm) på menn eller 16gram (1,2mm) på kvinner. 12gram piercinger er uavnlig men kan også lages.

Det vanligste smykket er labretknott men det brukes også ballukkingsring.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]