Monroe-piercing
 Jente med en typisk Monroe | |||
| Alternative navn: | Madonna-piercing Crawford-piercing | ||
|---|---|---|---|
| Plassering: | Overleppen | ||
| Legetid: | 6 - 12 uker | ||
| Smykke: | Labretknott Rett barbell | ||
Monroe-piercing (også kjent som Madonna-piercing eller Crawford-piercing) er en leppepiercing som er plassert på en av sidene over leppene.
De to alternative stilene til Monroe-piercingen er engelbitt og Crayfish.
Området for piercingen blir sett på som et skjønnhetspunkt for noen kulturer.
[rediger | rediger kilde]
Navnene kommer fra de tre kjente kvinnelige ikoner: Marilyn Monroe, Madonna og Cindy Crawford.
Selv om det finnes tre navn betyr ikke det at det er tre forskjellige plasseringer for piercingen over leppen. Dette er en klassisk misforståelse. For eksempel kan en piercing på venstre side over leppen refereres til med alle navnene ikke bare Monroe.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Monroe-piercingen har ny historie, ulikt fra andre piercinger som var populære sent på 1970 og tidlig på 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble piercingen først sett på bassisten Rayna Foss i bandet Coal Chamber. Senere har også idolene som Amy Winehouse, Ashley Massaro og Christine Dolce og Mutya Buena fra bandet Sugababes fremmet Monroe-piercingen.
Selv om at opprinnelsen til piercingen er fra kvinner har også noen menn slike piercinger. Spesielt vært å nevne for denne trenden er rapp-artisten Travis McCoy fra bandet Gym Class Heroes.
Behandling[rediger | rediger kilde]
Utføring[rediger | rediger kilde]
Monroe-piercingen leges ofte raskere en andre piercinger. Den vanligste tiden som er gitt av profesjonelle piercere er mellom 8-12 uker.[1] Men den vanligste tiden er mellom 3-6 uker.[2]
Monroe er ansett for å ha en relativt smertefri piercingprosess i forhold til andre. Det er fordi dette området av kroppen er mykt og inneholder få nerver.
Dersom piercingen treffer et område der du har mange muskler kan dette føles som ubehagelig.[3] Men vil derfor sammen med hardere hud føle litt mer smerte enn kvinner.
Også musikere som spiller blåseinstrummenter kan føle mer smerte siden de har kraftigere muskler rundt munnen.
Risiko[rediger | rediger kilde]
Smykket i Monroe-piercinger kan lage skader på både tenner og tannkjøtt.[4][5] Den saltholdig væske som vanligvis blir laget hjemme kan også lage skade ved at man bruker feil blanding eller blander alkoholer, peroksid, jod, tea tree oil, eller sterke såper, som kan irritere piercingen og skape hevinger, eller drepe huden i og rundt piercingen slik at legetiden blir mye lenger.[6]
Etterbehandling[rediger | rediger kilde]
Leppen kan ofte svelle opp etter at piercingen er tatt. Det må derfor leges både i ansiktet og munnhulen. Da er det viktig at man holder begge sidene av smykket rent til enhver tid. Monroes, som alle piercinger, er utsatt for infeksjon, og må derfor rengjørs regelmessig. Men sjansene for dette er mindre dersom piercingen er tatt av en profesjonell piercer. Noen piercere ambefaler også at man bruker alkoholfritt munnvann, som en fin måte å rense piercingen på insiden regelmessig.
For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
Smykke[rediger | rediger kilde]
De fleste personer med Monroe-piercinger har en labretknott eller en rett barbell med bare et smykke på den ene enden.
Uavhengig av smykkevalg vil smykkets diameter eller lengde være større en normalt i starten for å gi plass for at såret kan heve. Etter at såret har grodd bytter man ut smykket med et smykke som sitter fastere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Karen L. Hudson. «Face - Monroe, Madonna, Crawford, Beauty Mark» (engelsk). tattoo.about.com. Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 18. desember 2008.
- ^ Tattoos - Monroe
- ^ «Tattoo – Monroe». Arkivert fra originalen 4. april 2009. Besøkt 18. desember 2008.
- ^ Levin Liran, Zadik Yehuda, Becker Tal (2005). «Oral and dental complications of intra-oral piercing». Dent Traumatol. 21 (6): 341–3. PMID 16262620. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. juli 2008.
- ^ Levin Liran, Zadik Yehuda (2007). «Oral piercing: complications and side effects». Am J Dent. 20 (5): 340–4. PMID 17993034.
- ^ Zadik Yehuda, Becker Tal, Levin Liran (2007). «Intra-oral and peri-oral piercing». J Isr Dent Assoc. 24 (1): 29–34, 83. PMID 17615989.