Maria Christina av De to Sicilier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maria Christina av Boubon-De to Sicilier

Maria Christina av Bourbon-De to Sicilier (italiensk Maria Cristina Ferdinanda di Borbone, principessa delle Due Sicilie, spansk María Cristina de Borbón, princesa de las Dos Sicilias; født 27. april 1806 i Palermo, død 22. august 1878 i Le Havre) var prinsesse av De to Sicilier, og gjennom sitt ekteskap med Ferdinand VII av Spania dronning av Spania. Hun var Ferdinands fjerde hustru og mor til Isabella II av Spania. Etter Ferdinands død i 1833 var hun regent for sin mindreårige datter frem til 1840, da Baldomero Espartero overtok som regent. Etter at Espartero ble styrtet øvet hun som dronningmor innflytelse over sin datter, som nå regjerte selvstendig, fra 1843 til hun reiste i eksil i 1854.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maria Christina var datter av kong Frans I av De to Sicilier og Maria Isabel av Spania.

Dronning av Spania (1829–1833)[rediger | rediger kilde]

Maria Christina, portrett tilskrevet Franz Xaver Winterhalter

Maria Christina ble 11. desember 1829 gift i Madrid med kong Ferdinand VII av Spania. Ferdinand var hennes onkel på morssiden (hennes mor var yngre søster av Ferdinand, som datter av Karl IV av Spania).

Ferdinand hadde ingen overlevende barn fra sine tidligere ekteskap. Maria Christina fødte snart to døtre, Isabella (den fremtidige Isabella II av Spania) og Maria Louisa.

Regent i Spania (1833–1840)[rediger | rediger kilde]

Da Ferdinand døde 29. september 1833, ble Maria Christina regent for sin datter Isabella. Isabellas krav på tronen var bestridt av onkelen på farssiden, Don Carlos, som mente at Ferdinand hadde endret tronfølgen på en ulovlig måte den 29. mars 1830, gjennom å åpne for kvinnelige tronfølgere. Striden om tronfølgen førte til Den første carlistkrigen (1833–1840), der Don Carlos, først fra eksil og siden fra Navarra og Baskerland, gjennomførte militære kampanjer for å sette makt bak kravet på tronen, men mislyktes i dette.

Maria Christina giftet seg 28. desember 1833 hemmelig med Agustín Fernando Muñoz y Sánchez, en sersjant i den kongelige livgarde. Dette ekteskapet var i betydelig grad medvirkende til hennes økende upopularitet.

Fall og eksil (1840–1843)[rediger | rediger kilde]

Etter forgjeves forsøk på å forsone rivaliserende politiske grupper som liberale og moderate, måtte hun gi fra seg regentskapet til general Baldomero Espartero, seierherren fra carlistkrigen. Hun forlot Spania 17. oktober 1840 med dampskipet «Mercurio». I Marseille erklærte hun offentlig at hun hadde blitt tvunget til å gå av. Deretter slo hun seg ned i Roma, hvor hun fikk pave Gregor XVIs velsignelse for sitt morganatiske ekteskap med Muñoz y Sánchez. Tre måneder senere reiste hun til Paris, der hun samlet sine tilhengere og intrigerte mot Espartero-regjeringen i Spania. I 1843 ble Espartero avsatt og hennes datter Isabella ble dronning, til tross for at hun fortsatt var mindreårig.

Tilbake i Spania (1843–1854)[rediger | rediger kilde]

Etter innsettelsen av datteren som dronning slo Maria Christina seg ned i Madrid. Hun forsøkte å kontrollere datterens politiske handlinger og hadde stor innflytelse over styret i landet. Sammen med ektemannen involverte hun seg også i en rekke forretninger, særlig innen jernbane og saltproduksjon.

Nytt eksil i Frankrike (1854–1878)[rediger | rediger kilde]

I 1854 måtte hun på nytt forlate Spania, og levde i Frankrike av en pensjon som parlamentet tidligere hadde lovet henne. Hennes datter måtte reise i eksil i Frankrike i 1868.

Maria Christina reiste bare på besøk tilbake til Spania, etter at hennes barnebarn Alfons XII ble konge i 1874. Både hun og Isabella ble nektet å slå seg ned i landet. Maria Christina døde i 1878 i Le Havre og ble begravet i klosteret Real Sitio de San Lorenzo de El Escorial.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Maria Christina of the Two Sicilies – bilder, video eller lyd