Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den salige Margaret Pole
Martyr
Den salige Margaret Pole
Født 14. august 1473
Farleigh Castle
Død 27. mai 1541
Tower of London
Saligkåret 1886
Helligkåret -
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 28. mai
Se også Ekstern biografi

Margaret Pole, 8 grevinne av Salisbury (14. august 147327. mai 1541), var datter av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Isabella Neville. Hennes far var en bror av begge kongene Edvard IV og Rikard III. Hun var det siste medlemmet av Plantagenet-dynastiet.

Første år[rediger | rediger kilde]

Margaret ble født på Farleigh Castle i det engelske grevskapet Somerset den 14. august 1473 som datter av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence, og Isabella Neville. Hennes mor var den eldste datteren til «kongeskaperen» Richard Neville, 16. jarl av Warwick og Anne Neville, 16. hertuginne av Warwick.

Margarets bror var Edward, jarl av Warwick, som var det siste mannlige medlemmet av Huset York. Han ble sett på som en fare for det nye Tudor-dynastiet og ble henrettet på ordre av kong Henrik VII av England den 28. november 1499. En gang i 1491 hadde Henrik VII gitt Margaret i ekteskap til Richard Pole. Hans mor var halvsøster til kongens mor, Margaret Beaufort. Da hennes ektemann døde i 1505 ble Margaret etterlatt med fem barn hvor den fjerde, Reginald Pole, skulle bli først kardinal og deretter erkebiskop av Canterbury.

Gudmor for kongens datter[rediger | rediger kilde]

Familielykken var vekslende. Ved kong Henrik VIII av Englands tiltredelse ga han tilbake hennes brors gods, og i 1513 gjorde han henne til hertuginne av Salisbury i egen rett. En lov om erstatning ble innført og da kom hun i besittelse av de øvrige slektseiendommer. Hennes hovedbosted var Warblington Castle i Hampshire. Etter prinsesse Mary ble født, den senere dronning Maria I av England, ble Margaret hennes gudmor og ble senere utpekt som guvernante av prinsessen og hennes husholdning.

Ettersom årene gikk ble samtaler om et ekteskap mellom prinsessen og hertuginnens sønn Raginald som fortsatt var lekmann. Imidlertid da kongens skilsmisse fra Katarina av Aragon ble samtale hadde Reginald Pole dumdristig gitt sin mening om dette og ble kort tid etter sendt vekk fra England. Prinsessen var fortsatt i hertuginnes forvaring da Henrik giftet seg med sin tidligere elskerinne Anne Boleyn, men da Margaret Pole satte seg imot at hans døtre skulle bli behandlet som illegitime fjernet han hertuginnen fra hennes post selv hun tigget og ba om å få fortsette å følge og tjene Mary, uten omkostninger og fra sin egen formue.

Familiens fall[rediger | rediger kilde]

Hun kom tilbake til hoffet etter at Anne Boleyn var blitt henrettet, men i 1530 sendte Reginald Pole kongen en kopi av sin avhandling Pro ecclesiasticae unitatis defensione som svar på de spørsmål som var stilt til ham på kongens vegne av Thomas Cromwell, Cuthbert Tunstall, Thomas Starkey og andre. Foruten å være et teologisk svar til spørsmålene var boken en fordømmelse og avvisning av kongens politikk. Kong Henrik ble rasende og selv om hertuginnen og hennes eldste sønn skrev til Reginald og bebreidet ham for hans holdning og handlinger ble det bestemt at familien skulle betale for denne fornærmelsen.

I november 1538 ble hennes eldste sønn Henry Pole, 1. baron Montagu, en annen sønn og andre slektninger arrestert, tiltalt for høyforræderi. De ble sendt til Tower of London og i januar, med unntak av Geoffrey Pole, ble de henrettet. Ti dager etter at hennes sønner ble arrestert ble Margaret Pole, til tross for hennes høye alder, også arrestert og forhørt av William FitzWilliam, jarl av Southampton, og Thomas Goodrich, biskop av Ely, men disse rapporterte til Cromwell at selv om de hadde «slitt med henne» i mange timer ville hun ikke ytre et eneste ord, og de var derfor tvunget til å konkludere med at enten hadde ikke hennes sønner gjort henne delaktig i deres «forræderi» eller var hun «den mest åpenbare forræder som noen gang har levd». I jarl av Southamptons forvaring ble hun sendt til Cowdray Park, nær Midhurst, og der underkastet alle former for ydmykende behandling.

I mai frambrakte Cromwell en hvit silketunika som var blitt funnet i en av hennes kister. Det var brodert på baksiden med «De fem hellige sår» som representerte Kristus’ sår, men som også ble sett på som et katolsk symbol. Med dette «katolske beviset» mot og sammen med «opprøret i nord» ble hun dømt til døden etter vedtak fra parlamentet og til å tape sine titler. De andre tiltalene mot henne, som hun ikke fikk tillatelse til å forsvare seg imot, var med hennes prests flukt fra England og at han hadde fraktet med seg beskjeder til utlandet.

Hun ble deretter flyttet til Tower of London og der ble hun i de neste to årene «plaget på det meste av været og med utilstrekkelige kledning». I april 1541 var enda et opprør i Yorkshire, og det ble da bestemt å gjennomføre henrettelsen av henne uten flere prosedyrer ved at «Act of Attainder» var blitt vedtatt i 1539, et lovvedtak om tap av ære og gods når en person eller en gruppe av personer var skyldige i forbrytelser og kunne da straffe dem uten rettssak. På en måte var henrettelse av Margaret Pole en fortsettelse av kong Henrik VIIs politikk om å fjerne flest mulige utfordrere til tronen.

Henrettelsen[rediger | rediger kilde]

Margaret Pole nektet til siste slutt ethvert kjennskap til at hun var en forræder. En populær ballade fra hennes tid forteller:

For traitors on the block should die,
I am no traitor, no, not I!
My faithfulness stands fast and so,
Towards the block I shall not go!
Nor make on step, as you shall see,
Christ in Thy Mercy, save Thou me!

Om morgenen den 27. mai 1541 ble Margaret fortalt at hun ville dø i løpet av den neste timen. Hun svarte at ingen forbrytelse var blitt lagt på henne, men hun ble uansett fraktet fra sin celle og til det sted innfor Tower of London hvor en lav treblokk var blitt forberedt. Ettersom hun var av adelig herkomst ville hun ikke bli henrettet offentlig blant folk, men det var likevel rundt 150 vitner til stede. I henhold til noen opptegnelser ble hertuginnen, som var 67 år gammel, skrøpelig og syk, dratt mot blokken, men hun nektet å legge ned hodet frivillig og det ble da presset ned. Mens hun kjempet falt det første hogget fra bøddelen og traff henne i skulderen. Hun klarte deretter kaste seg av blokken og hinke av sted med bøddelen etter seg og hun ble truffet 11 ganger før hun lå død igjen.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Hennes sønn kardinal Reginald Pole sa at han ville «... aldri frykte å kalle seg selv for en sønn av en martyr». Hun ble senere aktet av katolikkene som det og ble saligkåret i 1886 av pave Leo XIII.

Arvinger[rediger | rediger kilde]

Margaret Pole og hennes ektemann var foreldre til fem barn:

Litteratur og kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pierce, Hazel: Margaret Pole, Countess of Salisbury, 1473–1541 – Loyalty, Lineage and Leadership, 2003. University of Wales Press, ISBN 0-7083-1783-9
  • Artikkelen omfatter oversettelse av tekst fra den rettighetsfrie «Catholic Encyclopedia» av 1913.