Malmøya (Larvik)
| Malmøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Malmøya 59°00′44″N 10°06′00″Ø | |||
Malmøya er med sine 1190 dekar Larviks største øy i saltvann.
Malmøya ligger dels vendt mot havet, dels inn mot Viksfjord. Det offentlige kjøpte Malmøya av Fritzøe Skoger i 2002, og Larvik kommune har forvaltningsansvaret. Navnet Malmøya er sammensatt av det gammelnorske malmr og ey. Malmr betyr malm eller erts, men også sandmo eller grusslette. Den eldste skriftformen er Malmøy fra 1398. I 1600 og på 1700-tallet skrives navnet helst Malmøe, og fra 1838 er den matrikulert som Malmø. Den høyeste toppen der er Brunås.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Malmøya har sannsynligvis vært brukt av fiskere utover i middelalderen, med en viss dyrkning fra 1600-tallet på flatene i nord. Gården Malmøya hadde en skyld på 1 markebol omkring 1400, som må ha hatt basis i fisket her. I 1626 var skylden 1/2 tønne makrell, og Malmøya var da halvgård. I 1649 ble den overført til ødegård, og beholdt denne statusen i matrikkelen for 1667. Gården fikk da 1/2 skpd tunge i skyld, men i praksis fortsatte makrellskylden på 1/2 tønne å gjelde. I 1838 ble skylden satt til 4 dlr 4 ort 7 skilling, og 1886 til 8,49 skm, fordelt på to bruk.[1]
Eiere[rediger | rediger kilde]
Oslo bispestol eide Malmøya 1398, men før reformasjonen ble den lagt under Olavsklosteret i Tønsberg. Malmøya ble inndratt under kronen omkring 1536, og var krongods i over 100 år. Brunlas lensherre Nils Lange forvaltet bygselretten 1649–1652, deretter Tønsberg len noen år. I 1658 pantsatte kronen Malmøya til kjøpmann Kjell Eriksson i Larvik, og han overdro den til sin svoger, sogneprest i Andebu, Peder Christiansstad. Grev Gyldenløve overtok skjøtet på Malmøya i 1680. Gyldenløve la Malmøya under Residensen i Larvik. Etatsråd F.W. Treschow overtok Malmøya sammen med det øvrige grevskapsgodset i 1835.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]