Magne Sandøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magne Sandøy
Født 19. juli 1935
Råkvåg, Rissa
Død 3. september 2012 (77 år)
St. Olavs hospital, Trondheim
Utdannelse Trondheim Kunstskole, Statens Kunstakademi
Innkjøpt Norsk Kulturråd, Trøndelag Kunstgalleri, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri

Magne Sandøy (født 19. juli 1935 i Råkvåg, død 3. september 2012[1] ved St.Olavs Hospital i Trondheim) var en norsk maler. Sandøy var en av pionerene bak veksten i kulturlivet i Råkvåg, som blant annet kom til uttrykk gjennom kunstnergrupper og den årlige Bryggeutstillinga, der han var utstiller fra 1987 og kurator i perioden 1987–2006.

Privatliv og utdanning[rediger | rediger kilde]

Sitat Sandøy understreker gjerne at han gir bildene en dobbelt mening. De viser ting vi møter i livet, på godt og ondt.
-Lyset er livssyn og framtidshåp, sier han.
Sitat
– Adresseavisen, 17.7.2010[2]
Sitat I forhold til tidligere år har [Sandøy] nå gått et skritt lenger i retning av abstraksjon og antydninger, både når det gjelder menneskene, og rommene de beveger seg i. Bildet «Veien mot lyset» som vi ser på denne siden, er derfor utypisk for dagens Sandøy, med det gjenkjennelige fysiske landskapet. Samtidig er det karakteristisk i sin veksling mellom den tunge mørke forgrunnen og lyset innerst i bildet, som personene er på vei mot, eller lengter til.
Igjen og igjen er det de grunnleggende menneskelige mønstrene Sandøy maler: Mørke, ensomhet, forventing, lengsel og håp, striper av lys der vi står og håpet om en stor bølge av lys lenger fremme.
Typisk for Sandøys mennesker er at de står med ryggen mot oss, vendt mot noe innerst i bildet, eller utenfor bildeflaten. Slik blir vi invitert inn i bildet, til å stå ved siden av dem. Tilbakevendende titler er «Mot vår», «Vårlengsel, vår lengsel» og «Kvinner vil ha vår». Sandøy har vært ærlig både om egen sykdom og om sin Kristus-tro. I lys av dette kan man lett falle inn i et mønster hvor alle hans mørke/lys-bilder tolkes som biografiske fortellinger om tunge hverdager og håpet om en kristen utfrielse. Det blir imidlertid for enkelt og skjematisk. Sandøys bilder har alltid rom for våre egne erfaringer, og våre bidrag til tolkning og forståelse av motivet og temaet. Særlig når han som nå gjør det fysiske landskapet i mange av bildene mindre konkret, skapes det en balansert likevekt mellom intensjonen og det åpne rommet for betrakterens meddiktning.
Sitat
Fosna-Folket, fra Bryggeutstillinga 2008[3]

I sine første 35 år var Sandøy plaget av dårlig helse, forårsaket av ettervirkningene av en hjernehinnebetennelse i 15-årsalderen.[4] I 1970 begynte han på Trondheim Kunstskole, der han studerte ett år. Han studerte deretter ved Statens Kunstakademi 1971–75, under Ludvig Eikaas og Halvdan Ljøsne.[5][6] Etter studiene vendte han tilbake til hjembygda.

Sandøy var bekjennende kristen, noe som både kom til uttrykk gjennom hans bilder, og gjennom hans innsats som sangevangelist med egenkomponerte sanger til trekkspill.[7][8] Han har støttet veldedige formål som organisasjonen StreetlightFilippinene.[9] Det kristne livssynet var også førende da han i 2006 laget en serie bilder inspirert av romanserien om Kristin Lavransdatter til en utstilling i Galleri Grønneset i Skaun.[7]

Han var medlem av foreningen Norske Billedkunstnere i perioden 1974–2004.

Sandøy ble hardt skadet i en trafikkulykke i Rissa søndag 19. august 2012, og døde etter to ukers sykeleie.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Sandøy malte som oftest i akryl, men også i akvarell. Han brukte ofte stofflighet, maling lag på lag, som virkemiddel i sine malerier. Sandøys kunst dreier seg om både naturlandskap og ulike tolkninger av mennesker og kulturlandskap. Maleriene grenser ofte til det nonfigurative, men man kan likevel i de fleste tilfeller se figurative objekter kamuflert i en særegen, litt kantet utforming. Vekslingen mellom mørke farger i forgrunn og mellomgrunn, og en stripe av lys som menneskene er vendt mot, gjentas ofte.

Utstillinger og innkjøp[rediger | rediger kilde]

Sandøy debuterte på Sommerutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1971, og deltok på Høstutstillingen i 1972. Han hadde sin første separatutstilling i Trondhjems Kunstforening i 1974. Han stilte senere særlig ut i Trøndelag, men også gjentatte ganger i Galleri F12 ved Forus.

Utenlands stilte han ut i svenske Hjo, som er vennskapskommune til Rissa. Han var i 2003 utstiller i The National Gallery for Foreign Art i Sofia, Bulgaria; og i 2006 i Vitenskapsakademiet i Tsjekkias hovedstad Praha; begge steder som første nordmann.[10]

Sandøy ble innkjøpt av Norsk Kulturråd i 1974, Trøndelag Kunstgalleri i 1979 og Nord-Trøndelag Fylkesgalleri i 1987 og 1992. En rekke institusjoner, kommuner og private samlere har også kjøpt hans bilder. Ørland Kysthotell har et eget Sandøy-rom.[11]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ - Ingen kan erstatte ham; adressa.no, 3.9.2012
  2. ^ Aud Mollan. «Når Magne Sandøy forgyller landskap med lys, er det ingen tilfeldighet.» Adresseavisen, 17.7.2010
  3. ^ Morten Haugen. «Inntrykk fra bryggeutstillinga»; Fosna-Folket, 20.6.2008
  4. ^ Tomas Kothe-Næss. «Penselens apostel». Adresseavisen, 17.6.2000
  5. ^ (en) Galleri F12
  6. ^ (no) «Lokal og universell», Adressa.no, 3. oktober 2001. Besøkt 1. mai 2010
  7. ^ a b Tone Mørkved. «Åndelig lengsel og jordisk kjærlighet», Adresseavisen, 10. august 2006. Besøkt 2. mai 2010
  8. ^ (no) Rælingen kunstforening
  9. ^ (no) «Møte med Erlend Johannesens historie», Fosna-Folket.no, 24. august 2009. Besøkt 2. mai 2010
  10. ^ (no) «Sandøy-kunst i Sofia», Adressa.no, 8. april 2003. Besøkt 2. mai 2010
  11. ^ kysthotell.no Magne Sandøy, rom 201

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]