Magne Oftedal
| Magne Oftedal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mars 1921[1] Sandnes | ||
| Død | 26. mai 1985[1] (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Eli Oftedal (1947–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Magne Oftedal (født 10. mars 1921 i Sandnes, død 26. mai 1985 i Oslo) var en norsk professor i keltiske språk.[2]
Etter examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1940,[3]tok han magistergrad i 1947 innen språkfaget og avhandlingen Ordstruktur i Gjestalmålet; Gjesdal i Rogaland er der Oftedal (slekt) er fra. Året efter oppholdt han seg ved University of Wisconsin, før han frem til 1954 var universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo, mye stasjonert på Lewis (Hebridene), et arbeide som munnet ut i doktorgrad på avhandlingen The Gaelic of Leurbost, Isle of Lewis i 1956. Året etter etterfulgte han Carl Marstrander (1883–1965) som professor ved Keltisk institutt.
I 1958 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var i Norsk språknemnd 1956–65, leder for Norsk Forening for Språkvitenskap 1956–57, medlem av styret for Det Norske Teatret 1967–73 og i Kringkastingsrådet 1959–66. I tiden 1969–74 var han redaktør for Lochlann – A Review of Celtic Studies, et tidsskrift.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var av Oftedal (slekt), sønn av materialforvalter Sven S. Oftedal (1882–1956) og Dorthea Nygaard. Magne var gift med oversetteren Eli Oftedal (1921–).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Magne Oftedal i Norsk Biografisk Leksikon.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Yngste professoren i landet, dr. Magne Oftedal fra Høyland", 08. april 1956 s.1.