Hopp til innhold

Læringsplattform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IKT i undervisningen er relativt nytt.

En digital læringsplattform (engelsk: Learning Management System) eller et LMS er et system for å tilgjengeliggjøre ulike læringselementer som settes sammen til kurs og treningsprogrammer distribuert som nettbaserte kurs eller e-læring. Det gjør det mulig å organisere og tilrettelegge læringsinnholdet og administrere brukere i et nettbasert system. Dette kan bl.a. benyttes til blandet læring. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere seg imellom ved hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som wiki, chat, e-post og forum.

Et LMS og et SAS (Skoleadminstrativt System) utfyller hverandre, men innehar forskjellige roller og ansvarsområder. Mens SAS-ene skal være det administrative systemet der sluttkarakterer, fravær, orden og oppførsel blir registrert og rapporter tas ut av skoleeiere, er et LMS stedet som blir brukt av lærere, elever og foresatte. Lærere gir oppgaver til elever, sender tilbakemeldinger og vurderinger. Lærere setter opp periodeplaner, planlegger skoleåret slik at læreplanmål fra Udir[klargjør] kan knyttes til oppgaver og tester. Kontaktlærere får oversikt og status fra øvrige faglærere, noe som skal gi et grunnlag til individuelle utviklings- og oppfølgingsplaner for elevene. Foresatte kan oppdatere seg om barnets status på skolen, og kan ofte også kommunisere med lærere via et LMS. Ideelt flyter registrert data over til SAS-et, slik at skoleeiere kan følge med på et overordnet nivå.

Et LMS mottar stort sett all grunndata fra SAS-et, der skoler, klasser, fag, lærere, elever og foresatte registreres og vedlikeholdes.

Det finnes både utenlandske og norske utviklere av LMS. De mest brukte innen skoleverket i Norge er nok Skooler, Fronter, itslearning, Digitalcampus og PedIT.[trenger referanse] Mange skoler velger også å bruke Microsoft Teams som LMS. Utenfor skoleverket er Storyboard sitt LMS - NLC, Netop Learning Center, Mintras LMS (Trainingportal), Lumesses LMS (Lumesse Learning Gateway), Apropos Internett[1] sitt LMS SmartLearn, Norsk Interaktiv AS sitt LMS MentorKit Enterprise, Didac AS sitt LMS Didac Trainer og MindIT Solutions AS sin MELS de mest brukte.[trenger referanse] De fleste systemene er kommersielt utviklet, men det finnes også alternativer basert på åpen kildekode som f.eks. Canvas og Moodle. Per november 2017 hadde Moodle rundt 120 millioner brukere på verdensbasis[2] og var dermed verdens mest utbredte[trenger referanse] LMS.

LMS-er blir gjerne markedsført som pedagogiske instrumenter, men det er den faktiske bruken som utgjør det pedagogiske. Et LMS er bare skallet rundt et faglig innhold, der ulike programmer og verktøy støtter opp om læringsaktiviteten.[trenger referanse]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Før LMS-utviklingen tok av i slutten av 1990-årene foregikk overføring av datafiler stort sett ved hjelp av FTP, Gopher, nyhetsgrupper eller e-post. Etter hvert ble det også vanlig å legge ut læringsmateriell på statiske nettsider, men mange anså dette for å være langsomt og tungvint.

Fronter, Itslearning, FirstClass, og etter hvert andre programmer tillot studenter, og senere også elever på grunnskolenivå, å utveksle informasjon på en passordbeskyttet side. Sidene ble kalt for «ROM». Læreren hadde tilgang til alle elevens rom . Elevene hadde et rom hver, og læreren kunne legge inn oppgaver. Elevene løste oppgavene og leverte disse i det samme rommet. Læreren rettet så oppgaven – og satte karakter. Dette avviker fra den opprinnelige planen for bruk av LMS, og erfaringene med systemet har vært blandet.

Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle ulike webbaserte verktøy for kunnskapsdeling samt for planlegging, gjennomføring og administrasjon av IKT-støttet undervisning. LMS er en forkortelse for ”Learning Management Systems”. På norsk brukes ordet digitale læringsplattformer. Digitale læringsplattformer kan brukes som en samlebetegnelse for ulike former for digitale læringsstøttesystemer. Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik:

”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren”[3]

Universiteter og høgskoler var først ute med å ta i bruk slike systemer fra midten av 90-tallet. LMS-ene har nå for alvor gjort sitt inntog i grunnskoleopplæringen. Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler, har anskaffet en digital læringsplattform.

Kunnskapsløftet er nå innført på alle trinn i grunnskolen og det å bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med å lese, skrive og regne. Utbredelsen av digitale læringsplattformer har derfor siden 2005 skutt fart som en følge av nye og pålagte krav og forventninger til innholdet i grunnskolens opplæringstilbud.

Forskjellige læringsplattformer

[rediger | rediger kilde]
Datamaskin

Det tilbys innenfor LMS et utvalg av plattformer. Disse er i all hovedsak kommersielle produkter. De digitale læringsplattformene har det til felles at de er nettbaserte løsninger. Elevene kan logge seg inn på plattformen uansett hvor de måtte være. Plattformene er lukkede systemer der alt innhold er samlet på ett sted. De mest brukte plattformene i Norge er:

Leverandørene legger vekt på stor grad av brukerinvolvering og har etablert ulike fora for at brukerens interesse og behov skal bidra til produktutviklingen, både i forhold til pedagogisk og administrativt verktøy i plattformen. Plattformene er satt sammen av flere komponenter med muligheter for samarbeidslæring, formidlingsbasert lærerstyrt undervisning og elevstyrte aktiviteter. LMS er utviklet i et skjæringspunkt mellom teknologi og pedagogikk. Dette innebærer at de pedagogiske prinsippene i LMS-en også er basert på teknologiske valg som i utgangspunktet ikke er verdinøytrale.[trenger referanse]

Praktisk bruk

[rediger | rediger kilde]

Læringsplattformer blir brukt for å støtte forskjellige former for undervisningsaktiviteter gjennom læringsaktiviteter og som et administrativt verktøy. Plattformer kan håndtere forskjellige typer informasjon og medier. Norgesuniversitetet har samlet erfaringer med LMS ved universiteter og høgskoler i Norge. Deres konklusjon var at LMS hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, mens det i mindre grad brukes avanserte og interaktive funksjoner (Norgesuniversitetet 2005). Ifølge en rapport[4] fra Utdanningsdirektoratet er de digitale læringsplattformene viktige for skolens IKT-satsing og for utvikling av den digitale kompetanse. LMS-ene fungerer også som et lim for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene.

Teknisk oppbygging og bruk av LMS

[rediger | rediger kilde]

Teknisk bruk

[rediger | rediger kilde]

Den tekniske arkitekturen i læringsplattformen skal fremme at elevene må kunne finne fram på en rask og enkel måte. Flere LMSer opererer med en romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebygningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom. Her ligger deres personlige mapper innenfor ulike fag, lenkebanker med relevante lenker for undervisningen, forum hvor de kan diskutere eller samtale samt informasjon som læreren har lagt ut. Det er læreren som administrere rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva innholdet skal være.

Tilgang og rettigheter

[rediger | rediger kilde]

Tilgang er definert på flere nivåer. Lærere kan ha tilgang til hele «skolen» på læringsplattformen, mens skoleledere kan ha tilgang til hele utdanningssektoren i kommunen (om kommunen har felles plattform). Selv om lærere har tilgang til hele skolen er rettighetene begrenset. En lærer har gjerne leserettigheter overalt, skriverettigheter på fellesrom, kun eierrettigheter på sitt eget klasserom. Foresatte kan også ha tilgang til skolens læringsplattform. Her kan de finne ukeplaner, halvårsplaner og annen generell informasjon til hjemmet. Foreldretilgang krever at foresatte har egen bruker.

Tilpassa opplæring

[rediger | rediger kilde]

Opplæringslovas §1-3 skal sikre at elever får en opplæring som er tilpasset hver enkelt elevs evner og forutsetninger. I den sammenheng kan det være hensiktsmessig for læringsplattformer å tilby gode verktøy for tilpassing av læreplaner og innhold for hver enkelt elev for å ivareta dette kravet.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Allen, Michael W.: Guide to e-Learning (2003): John Wiley & Sons, Inc.
  • Allen, Michael W.: Creating successful e-learning – A rapid system – For getting it right first time, every time (2006): John Wiley & Sons, Inc.
  • Allen, Michael W.: Designing successful e-learning – Forget what you know – About instructional design and do something interesting (2007): John Wiley & Sons, Inc.
  • Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Røising, Hanne Schou (2007): Iboende pedagogikk eller "black box"? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur: Høgskolen i Østfold. Rapport 2007:5
  • Håland, Erna (2007): Må ha det bare må ha det: Digital kompetanse. Nordic journal of digital literacy. 1-2007 2.ÅRG: Universitetsforlaget.
  • Paulsen, Morten Flate: Online Education and Learning Management Systems. NKI-forlaget.
  • Utdanningsdirektoratet (2006): Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Apropos Internett
  2. ^ «Moodle.org: Moodle Statistics». moodle.net (på engelsk). Besøkt 11. september 2017. 
  3. ^ Uninett Arkivert 29. mars 2009 hos Wayback Machine. 2006
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. oktober 2007. Besøkt 1. juli 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Læringsplattform&oldid=24539402»