Læringsplattform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
IKT i undervisningen er relativt nytt.

En digital læringsplattform (ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS) er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som chat, e-post og forum.

Det er mange utenlandske og noen norske utviklere av LMS. De mest brukte innen skoleverket i Norge er nok Fronter, itslearning, Digitalcampus[1] og PedIT.[2] Disse er tilgjengelige som hyllevare. Utenfor skoleverket er Mintras LMS (Trainingportal), Lumesses LMS (Lumesse Learning Gateway), Apropos Internett[3] sitt LMS SmartLearn[4], Norsk Interaktiv AS sitt LMS MentorKit Enterprise[5], Didac AS sitt LMS Didac Trainer[6] og MindIT Solutions AS sin MELS[7] de mest brukte. De fleste systemene er kommersielt utviklet, men det finnes også alternativer basert på åpen kildekode som f.eks Moodle.

LMS-er blir gjerne markedsført som pedagogiske instrumenter, men det er den faktiske bruken som utgjør det pedagogiske. Et LMS er bare skallet rundt et faglig innhold, der ulike programmer og verktøy støtter opp om læringsaktiviteten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før LMS-utviklingen tok av i slutten av 1990-årene foregikk overføring av datafiler stort sett ved hjelp av FTP, Gopher, nyhetsgrupper eller e-post. Etterhvert ble det også vanlig å legge ut læringsmateriell på statiske nettsider, men mange anså dette for å være langsomt og tungvint.

Fronter, Itslearning, FirstClass, og etterhvert andre programmer tillot studenter, og senere også elever på grunnskolenivå, å utveksle informasjon på en passordbeskyttet side. Sidene ble kalt for «ROM». Læreren hadde tilgang til alle elevens rom . Elevene hadde et rom hver, og læreren kunne legge inn oppgaver. Elevene løste oppgavene og leverte disse i det samme rommet. Læreren rettet så oppgaven – og satte karakter. Dette avviker fra den opprinnelige planen for bruk av LMS, og erfaringene med systemet har vært blandet.

Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle ulike webbaserte verktøy for kunnskapsdeling samt for planlegging, gjennomføring og administrasjon av IKT-støttet undervisning. LMS er er en forkortelse for ”Learning Management Systems”. På norsk brukes ordet digitale læringsplattformer. Digitale læringsplattformer kan brukes som en samlebetegnelse for ulike former for digitale læringsstøttesystemer. Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik:

”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren”[8]

Universiteter og høgskoler var først ute med å ta i bruk slike systemer fra midten av 90-tallet. LMS-ene har nå for alvor gjort sitt inntog i grunnskoleopplæringen. Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler, har anskaffet en digital læringsplattform.

Kunnskapsløftet er nå innført på alle trinn i grunnskolen og det å bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med å lese, skrive og regne. Utbredelsen av digitale læringsplattformer har derfor siden 2005 skutt fart som en følge av nye og pålagte krav og forventninger til innholdet i grunnskolens opplæringstilbud.

Forskjellige læringsplattformer[rediger | rediger kilde]

Datamaskin

Det tilbys innenfor LMS et utvalg av plattformer. Disse er i all hovedsak kommersielle produkter. De digitale læringsplattformene har det til felles at de er nettbaserte løsninger. Elevene kan logge seg inn på plattformen uansett hvor de måtte være. Plattformene er lukkede systemer der alt innhold er samlet på ett sted. De mest brukte plattformene i Norge er:

Leverandørene legger vekt på stor grad av brukerinvolvering og har etablert ulike fora for at brukerens interesse og behov skal bidra til produktutviklingen, både i forhold til pedagogisk og administrativt verktøy i plattformen. Plattformene er satt sammen av flere komponenter med muligheter for samarbeidslæring, formidlingsbasert lærerstyrt undervisning og elevstyrte aktiviteter. Det er viktig å huske at LMS er utviklet i et skjæringspunkt mellom teknologi og pedagogikk. Dette innebærer at de pedagogiske prinsippene i LMS-en også er basert på teknologiske valg som i utgangspunktet ikke er verdinøytrale.

Hvordan bruke LMS[rediger | rediger kilde]

Læringsplattformer blir brukt for å støtte forskjellige former for undervisningsaktiviteter gjennom læringsaktiviteter og som et administrativt verktøy. Plattformer kan håndtere forskjellige typer informasjon og medier. Norgesuniversitetet har samlet erfaringer med LMS ved universiteter og høgskoler i Norge. Deres konklusjon var at LMS hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, mens det i mindre grad brukes avanserte og interaktive funksjoner (Norgesuniversitetet 2005). Ifølge en rapport[9] fra Utdanningsdirektoratet er de digitale læringsplattformene viktige for skolens IKT-satsing og for utvikling av den digitale kompetanse. LMS-ene fungerer også som et lim for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene.

Teknisk oppbygging og bruk av LMS[rediger | rediger kilde]

Teknisk bruk[rediger | rediger kilde]

Den tekniske arkitekturen i læringsplattformen skal fremme at elevene må kunne finne fram på en rask og enkel måte. Flere LMSer opererer med en romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebyggningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom. Her ligger deres personlige mapper innenfor ulike fag, lenkebanker med relevante lenker for undervisningen, forum hvor de kan diskutere eller samtale samt informasjon som læreren har lagt ut. Det er læreren som administrere rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva innholdet skal være.

Tilgang og rettigheter[rediger | rediger kilde]

Tilgang er definert på flere nivåer. Lærere kan ha tilgang til hele ”skolen” på læringsplattformen, mens skoleledere kan ha tilgang til hele utdanningssektoren i kommunen (om kommunen har felles plattform). Selv om lærere har tilgang til hele skolen er allikevel rettighetene begrenset. En lærer har gjerne leserettigheter overalt, skriverettigheter på fellesrom, kun eierrettigheter på sitt eget klasserom. Elever bør ha så enkel tilgang som mulig. Foresatte kan også ha tilgang til skolens læringsplattform. Her kan de finne ukeplaner, halvårsplaner og annen generell informasjon til hjemmet. Foreldretilgang krever at foresatte har egen bruker. Hva foresatte skal ha tilgang til, er en diskusjon som må taes på den enkelte skole. På de lave klassetrinnene kan det være greit at foreldrene har tilgang til hele klasserommet, samt barnets personlige mapper. Høyere opp på trinnene bør elevene få noe større frihet ved at foreldrene ikke lenger får tilgang til de personlige mappene, men bare ukeplaner, foreldrepost, vurdering og fraværsføring dersom LMSet har dette.

Pedagogisk bruk av LMS[rediger | rediger kilde]

Læringsstier/leksjoner[rediger | rediger kilde]

En læringssti (eller leksjon) er en samling sider som er bygget sammen i et lineært løp for å optimalisere læring. Læringsstier gir gode muligheter for variasjon. En slik sti kan benyttes ved presentasjon av nytt stoff. Læreren lager en sti med en kort introduksjon av stoffet, samt små videosnutter eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant. Med tanke på tilpasset opplæring og diffrensiering er også slike stier et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Læringsstier kan også brukes som avslutning og oppsummering av et tema.

Ved bruk av LMS kan man opprette felles ressursrom/ressurssider for skolen og kommunen. På disse sidene kan man samle gode pedagogiske undervisningsopplegg, og legge ut felles informasjon. Noen plattformer legger opp til at man kan dele informasjon med hverandre, eller opprette fellessider hvor alle har tilgang. I ett slikt rom kan man samle og dele gode pedagogiske opplegg med andre lærere og ansatte. Sidene fungerer som et ressursrom og må være ryddig og bør holde en viss standard. Et slikt ressursrom bør inneholde en søkefunksjon for at man enkelt finner fram til ønsket materiale.

For elever[rediger | rediger kilde]

For elever kan et ressursrom være en samling av morsomme og motiverende linker, spill og oppgaver. Dette kan også være en gulrot for å få elevene til å bruke læringsplattformen. På ressursrommet kan man også legge inn læringsstier slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan i et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de gå inn og repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Med andre ord kan et slikt ressursrom være en meget god differensieringsmulighet for alle elever.

Lærerens bruk[rediger | rediger kilde]

Digitale læringsplattformer kan være et godt verktøy for den enkelte lærer. Læreren kan legge ut informasjon om turer, fravær, vikarer, skjemaer og annen viktig informasjon. I lukkede plattformer kan lærere også legge ut bilder fra aktiviteter klassen er med på, slik at foresatte kan følge med på skolehverdagen. Gjennom plattformen har læreren mulighet for individuell oppfølging og å gå i dialog med elevene på ulike måter. Læreren kan forberede og motivere elvevene ved å legge ut læringsstier, linker til spill, informasjon om ulike tema og linker til forlagenes fagstoff-sider.

Praktisk eksempel fra skolehverdagen[rediger | rediger kilde]

Hvaler ungdomsskole har i flere år satset på ett digitalt løft og aktiv pedagogisk bruk av LMS. De har så godt som fjernet den gamle ”korktavla” og all informasjon ligger i Fronter. De har jobbet med å innføre digital mappevurdering i en toårs periode. De har brutt ned alle målene etter 10. trinn i kunnskapsløftet og lagt de inn i et søkbart arkiv i fronter. Når en lærer nå skal opprette f. eks. en innleveringsmappe, en diskusjon i ett forum eller en læringssti skal det relateres direkte opp mot kunnskapsmål. Tilknytningen til kommpetansemålene i Fronter gjør det mulig å søke opp elevmapper på tre ulike nivåer: på fag, hovedområder innen faget eller direkte på enkelte komptansemål.

Disse søkbare mappene som også inneholder lærerens underveisvurdering og veiledning, er tilgjengelige for elevene samt foresatte til enhver tid. Skolen har gått bort fra å gi karakterer på enkeltprøver og gir heller en samlet karakter som sier noe om elevens kompetanse i faget på det tidspunktet. Underveisvurdering med karakter gis både gjennom en elevsamtale med faglærer og skriftlig og legges inn i elevenes mapper slik at foresatte også kan gå inn å lese den.

LMS - i går, i dag, men hva med i morgen?[rediger | rediger kilde]

De kritiske røstene mot LMS har blitt flere etter hvert som fenomenet har fått større utbredelse. Er en læringsplattformer velegnet for mer avansert pedagogisk bruk? Det blir hevdet at LMS er basert på en gammeldags arkitekturmodell og at den tradisjonelle pedagogikken ikke blir utfordret (Norgesuniversitetet 2006). Er LMS best egnet for å utvikle og drive fram nye læringsformer eller finnes det andre IKT-løsninger som håndterer dette bedre. Dalsgaard (2006) hevder at LMS hovedsakelig er utviklet for administrasjon og levering av læringsinnhold, og ikke for selvstyrte elevaktiviteter. Dagens unge har primært brukererfaring med web 2.0 teknologier og deres erfaringer og kunnskap vil ikke nødvendigvis passe inn i de ensrettede, lukkede læringsplattformene der alt innhold er samlet på ett sted. Enkelte nyere LMS´er integrerer andre sosiale web 2.0 elementer i seg nettopp for å være mer i tråd med unges brukeropplevelser på internett forøvrig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allen, Michael W.: Guide to e-Learning (2003): John Wiley & Sons, Inc.
  • Allen, Michael W.: Creating successful e-learning – A rapid system – For getting it right first time, every time (2006): John Wiley & Sons, Inc.
  • Allen, Michael W.: Designing successful e-learning – Forget what you know – About instructional design and do something interesting (2007): John Wiley & Sons, Inc.
  • Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Røising, Hanne Schou (2007): Iboende pedagogikk eller "black box"? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur: Høgskolen i Østfold. Rapport 2007:5
  • Håland, Erna (2007): Må ha det bare må ha det: Digital kompetanse. Nordic journal of digital literacy. 1-2007 2.ÅRG: Universitetsforlaget.
  • Paulsen, Morten Flate: Online Education and Learning Management Systems. NKI-forlaget.
  • Utdanningsdirektoratet (2006): Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Åpen kildekode LMS[rediger | rediger kilde]