Lungebetennelse (sau)
- Se lungebetennelse for sykdommen hos mennesker
Lungebetennelse hos sau er en sykdom eller et symptom på flere forskjellige sauesykdommer.
Forekomst[rediger | rediger kilde]
Lungebetennelse er en utbredt sykdom hos sau, også i Norge. Akutt lungebetennelse er mest vanlig i beiteperioden mens den kroniske formen oftest er knyttet til innemiljøet i fjøset. Sykdommen er vanligst forekommende utover høsten og vinteren. Det at sauer lever store deler av livet utendørs gjør at de er mye mindre utsatt for luftveissykdommer enn andre husdyr.[1] Et unntak fra denne trenden er lungebetennelse som skyldes den vanlige sykdommen Pasteurellose, denne forekommer mest på våren og tidlig høst, både fordi den ofte angriper lam og fordi den flåttbårne sykdommen Sjodogg disponerer dyrene for Pasteurellose.
Symptom[rediger | rediger kilde]
Man skiller tradisjonelt mellom akutt og kronisk lungebetennelse. For den akutte formen kan man finne lam døde uten at de har vist tegn på sykdom tidligere. Andre viser tydelige symptom som høy feber, ingen matlyst, rennende nese, vanskelig for å puste og tørr hard hoste. Akutt lungebetennelse kan gi høy dødelighet hvis ikke dyrene behandles raskt. Ved kronisk lungebetennelse blir ofte voksne dyr syke en tid etter at det er blitt satt inn om høsten. sykdommen starter hos ett dyr og sprer seg slik at de fleste etter en tid viser symptom. Sykdomstegn er moderat temperaturstigning, intens hoste og noe rennende nese. Matlyst og trivsel lite påvirket. Få dyr stryker med og de fleste kommer seg etter 2-3 måneder.
I angrepne flokker kan en del lam bli syke rett etter lamming og noen kan stryke med av den akutte typen. Den kroniske formen ser man vanligvis i innefôringsperioden, hos lam som er under ett år gamle. En del av det andre lammene kan utvikle den kroniske formen, med nedsatt tilvekst og dårlig trivsel.
En sikker diagnose krever undersøkelse av lungevevet, da mer eller mindre tette områder i lungene vil vise seg ved slakting eller obduksjon. Misetenker man lungeorm kan en laboratorieundersøkelse av avføringsprøver gi svar.
Årsak[rediger | rediger kilde]
Lungebetennelse kan skyldes bakterier, parasitter og fysiske skader på lungene. Bakterier som kan forårsake lungebetennelse hos sau inkluderer Mannheimia haemolytica som er involvert i Pasteurellose, Corynebacterium pyogenes, Actinobacillus lignieresi og Staphylococcus aureus[1] som også er involvert i Mastitt. Den kroniske formen er oftest forårsaket av Mykoplasma bakterier. En norsk undersøkelse av saueslakt fant bakterien Mycoplasma ovipneumonie i 95% av sauelunger med såkalte fortetninger, eller faste områder i lungen.[2] Fysiske skader kan skyldes feil bruk av doseringspistol når sauen får f.eks. ormemiddel oralt, såkalt 'kapsling'. Ved feil bruk kan røret sende væske ned i sauens luftrør, noe som kan føre til kvelning, drukning, eller hvis sauen overlever, til lungebetennelse.
Pusteproblemer kan også skyldes lungeorminfeksjon og væskeansamlinger i lungeregionen, som ved sykdommen cowdriosis. Sykdommer som gir kronisk lungebetennelse inkluderer Mædi-Visna, Jaagsiekte og Lungeadenomatose.
Behandling[rediger | rediger kilde]
Rask behandling er viktig. Oftest bredspektret antibiotika eller sulfa, men dette kommer an på årsaken til lungebetennelsen, noe som bør avgjøres av veterinær.
Forebygging[rediger | rediger kilde]
Gode miljøforhold slik at flokken blir lite utsatt for påkjenninger. Et godt innemiljø med god ventilasjon, men uten trekk, lav dyretetthet, og god hygiene hjelper på miljøet. Man bør også begrense mengden støv og unngå at luftfuktigheten blir for høy. Gode miljøbetingelser er spesielt viktig utover høsten. Det finnes pasteurellavaksine som kan brukes for å øke resistensen hos det enkelte dyr, med overføring av antistoff til lam via råmelk. Her er imidlertid effekten usikker. Eldre dyr kan vere bærere av Mykoplasma, her kan et mulig tiltak vere å unngå å blande unge og gamle dyr i fjøset. Dersom lungebetennelse er et problem i flokken, bør dette drøftes med veterinær.
Differensialdiagnose[rediger | rediger kilde]
Flere tilstander kan gi lignende symptomer uten å innebære lungebetennelse. Blant annet mellomgolvsbrokk.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Eddie Straiton, "Sheep Ailments - recognition and treatment", 7th edition (2001) ISBN 1-86126-397-X
- ^ Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8