Luftens dæmoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luftens dæmoner
Orig. Hell's Angels
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Howard Hughes
Produsent Howard Hughes
Manus Harry Behn
Howard Estabrook
Medvirkende Ben Lyon
James Hall
Jean Harlow
John Darrow
Lucien Prival
Frank Clarke
Roy Wilson
Douglas Gilmore
Jane Winton
Evelyn Hall
William B. Davidson
Wyndham Standing
Lena Melana
Marian Marsh
Carl von Haartman
Ferdinand Schumann-Heink
Stephen Carr
Thomas Carr
J. Granville-Davis
Hans Joby
Pat Somerset
Wilhelm von Brincken
Sjeffotograf Tony Gaudio
Harry Perry
Filmselskap United Artists
Utgivelsesår 15. november 1930 USA
Lengde 127 min
Budsjett $ 3 950 000
IMDb-profil
Medietilsynet

Luftens dæmoner (engelsk: Hell's Angels) er en amerikansk dramakrigsfilm fra 1930 regissert og produsert av Howard Hughes. I hovedrollene spiller Ben Lyon, James Hall og Jean Harlow. Filmen følger flygere under første verdenskrig og på grunn av livsfarlige stuntscener i fly, internasjonale innspillingssteder og at deler av filmen er innspilt i farger, var dette den dyreste filmen som hittil var produsert da den kom ut.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Roy og Monte Rutledge er to meget forskjellige brødre som studerer ved Universitetet i Oxford ved utbruddet av første verdenskrig. Rolige og pliktoppfyllende Roy er opp over ørene forelsket i kjæresten Helen. Broren Monte derimot er en uansvarlig kvinnebedårer. Den tyske studenten Karl er bestekamerat med dem begge.

Da Storbritannia og Tyskland blir med i første verdenskrig befinner de tre kameratene seg på motsatt side i krigen. Karl blir innkalt til det tyske forsvaret, mens de to brødrene verver seg til det britiske flyvåpenet. Roy ønsker å tjene landet sitt, mens Monte verver seg for å få et kyss fra en jente på rekrutteringsstasjonen. I et selskap like etter blir Monte introdusert for Helen og de to havner til sengs uten at Roy får vite om det.

I mellomtiden tjenestegjør Karl ombord en Zeppeliner som har i oppdrag å bombe London. Karl saboterer oppdraget på grunn av hans kjærlighet til England, men før hans overordnede finner ut hva han har gjort blir de angrepet av britiske fly, blant dem Roy og Monte. Selv om britene vinner dette slaget blir brødrenes fly skutt ned, noe som gir Monte sterk angst.

Etterhvert begynner ryktet å gå om at Monte er en feiging, noe hans bror gjerne vil ha slutt på. Roy og Monte melder seg derfor frivillig til et farlig bombetokt over Tyskland, et oppdrag de sannsynligvis ikke kommer til å overleve. Før de skal fly ut ønsker Roy å ta farvel med Helen, men finner henne sammen med en annen mann. Hun ydmyker han offentlig og avslutter forholdet.

Brødrenes bombetokt er suksessfullt, men flyet deres blir skutt ned og de blir tatt til fange av tyskerne. De får valget mellom å bli drept eller gi fra seg informasjon som kan skade deres egne soldater mot at deres liv blir spart. Monte ønsker å snakke, så Roy blir tvunget til å drepe broren for å redde tusenvis av britiske soldater. Han blir selv drept til slutt, da han nekter å gi informasjon.

Like etterpå angriper britiske soldater den tyske fronten.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Howard Hughes ønsket å produsere den beste flyfilmen noensinne og brukte tre år på å få den ferdig. Filmen ble påbegynt som en stumfilm, men ble etterhvert endret til en talefilm for å følge med i den teknologiske utviklingen. Dette førte til at den norske stumfilmskuespillerinnen Greta Nissen måtte erstattes av Jean Harlow i rollen som Helen, da hennes aksent ikke gjorde henne troverdig i rollen som britisk aristokrat.

En rekke regissører assisterte Hughes på ulike tidspunkt under filmingen, inkludert Luther Reed, Edmund Goulding, Marshall Neilan, Howard Hawks og James Whale.[2]

På grunn av livsfarlige stuntscener i fly, internasjonale innspillingssteder og at deler av filmen er innspilt i farger, endte produksjonskostnadene på 3 950 000 dollar,[3], noe som var rekordhøyt da filmen kom ut.[1]

De tre pilotene Al Johnson, C. K. Phillips og Phil Jones døde under innspillingen av filmen.[4]

Da stuntmennene nektet å utføre et av flystuntene som Hughes ville ha utført, gjorde han det selv. Han fikk scenen, men kræsjet likevel flyet.

En åtte minutter lang scene filmet i farger, er det eneste fargefilmopptaket som eksisterer av Jean Harlow.[1]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Ben Lyon Monte Rutledge
James Hall Roy Rutledge
Jean Harlow Helen
John Darrow Karl Armstedt
Lucien Prival Baron Von Kranz
Frank Clarke Lt. von Bruen
Roy Wilson Baldy Maloney
Douglas Gilmore Kaptein Redfield
Jane Winton Baronesse Von Kranz
Evelyn Hall Lady Randolph
William B. Davidson Stabsmajor
Wyndham Standing RFC-skvadronssjef
Lena Melana Gretchen, servitør
Marian Marsh Jente som selger kyss
Carl von Haartman Kommandør på Zeppelinen
Ferdinand Schumann-Heink Kommandørkaptein på Zeppelinen
Stephen Carr Elliott
Thomas Carr Pilot
J. Granville-Davis Pilot
Hans Joby Von Schlieben
Pat Somerset Marryat
Wilhelm von Brincken Von Richter

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

På grunn av de høye produksjonskosnadene gikk ikke filmen med overskudd da den først ble sluppet.[1]

Filmkritikeren Dennis Schwartz roste filmens kampflyscener og kalte de «førsteklasses». Ellers var det imidlertid lite han lot seg imponere over; ifølge Schwartz er kjærlighetshistorien «uinteressant» og dialogen «komisk». Produksjonen gjengis å være storslått, men likevel «sirkusaktig».[2]

Prisnominasjoner[rediger | rediger kilde]

Oscar[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Kuriosa om Hell's Angels på IMDB
  2. ^ a b Schwartz, Dennis: Ozus' World Movie Reviews, film review, 9. september 2006
  3. ^ Robertson, Patrick (2001). Film Facts. Billboard Books. ISBN 978-0823079438. side 33
  4. ^ «Production of Hell's Angels Cost the Lives of Three Aviators», Syracuse Herald, 28. desember 1930, side 59

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]