Buster Keaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buster Keaton
Buster Keaton
Født Joseph Frank Keaton
4. oktober 1895
Piqua i Kansas, USA
Død 1. februar 1966 (70 år)
Woodland Hills i California, USA
Ektefelle Natalie Talmadge (1921–1932)
Mae Scriven (1933–1936)
Eleanor Norris (1940-1966) (hans død)
Yrke Skuespiller
Aktive år 1898–1966
IMDb IMDb

Buster Keaton (født Joseph Frank Keaton Jr. 4. oktober 1895 i Piqua i Kansas, død 1. februar 1966 i Los Angeles i California) var en populær amerikansk stumfilmskuespiller, komiker og filmregissør.

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Buster var født i Piqua i Kansas som barn av vaudevillestjernene Joe og Myra Keaton og het egentlig Joseph Frank Keaton Jr., men han fikk navnet Buster på grunn av hans tidlige medvirkende i hans foreldres opptredener, hvor han ble kastet rundt. Han hevdet selv at han allerede på denne tiden oppdaget at publikum lo høyere når han reagerte med «pokerfjes» til enhver situasjon.

Filmmannen[rediger | rediger kilde]

Da han var 21 måtte Busters far oppgi vaudevillen på grunn av alkoholmisbruk, og den unge Buster måtte finne en annen levevei. I 1917 ble han ansatt av filmkomikeren Roscoe Arbuckle, og disse medvirket sammen i 15 kortfilmer, før Keaton i 1920 startet sitt eget selskap: Buster Keaton Productions, hvoretter han fra da av skrev, regisserte og spilte i sine egne filmer. Under de første årene lagde han kortfilmer, såkalte «to-aktere», før han i 1923 gikk over til helaftens spillefilmer. Det skapte klassikere som Generalen og Skip ohoi. Han fikk kallenavnet "steinansikt" på grunn av hans urokkelige pokeransikt, som på tross av sin urokkelighet allikevel er svært uttrykksfullt og talende. Hans film er preget av slapstick-komikk iblandet lett tragiske elementer av en ung mann som ofte må gå igjennom mye for å få piken som han elsker. Keatons lidenskap for mekanikk fornekter seg ikke i filmene, hvor lokomotiv, skip og lignende ofte spiller en stor rolle. Keaton blir i dag hyllet for sine ofte risikable stunts.

Keatons storhetstid regnes for å være årene 1920-28. I 1928 signerte han kontrakt med gigantselskapet Metro-Goldwyn-Mayer, og ble i og med dette frarøvet mye kunstnerisk frihet. Samtidig med dette inntrådte talefilmen. Keaton lagde flere kommersielt sett suksessrike filmer utover 1930-tallet, men ingen av dem kunne kreativt sett måle seg med stumfilene hans. Keaton skal ha vært svært ulykkelig over behandlingen han mottok hos MGM i denne perioden, og utviklet alkoholproblemer. Etter at kontrakten hos MGM utgikk i 1933, gikk han over til å for det meste medvirke i bi-roller.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Fra og med 1950-tallet opplevde Keaton imidlertid en gjenoppreisning. Skuespilleren James Mason, som bodde i hans gamle villa i Hollywood, fant i 1952 mange kopier av gamle Keaton-filmer som man mente var forsvunnet, og det foranlediget filmhistorikeren Raymond Rohauer til å arbeide seriøst med Keatons verker. Han opptrådte kort med Charlie Chaplin i Rampelys i 1952, og ble et husholdningsnavn takket være jevnlige opptredener i reklamefilmer. I 1959 mottok han en æresOscar for sitt bidrag til filmhistorien. Filmene hans ble bragt fram igjen og vistes stadig på ulike filmfestivaler. Keaton døde i Los Angeles i California, av lungekreft. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame.

Personlige liv[rediger | rediger kilde]

Keaton var gift tre ganger:

  • Natalie Talmadge (1921–32) – 2 sønner
  • Mae Scriven (1933–36)
  • Eleanor Keaton (1940–66)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Buster Keaton – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: