Ludvig Munk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.
Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i syvårskrigen (1563-70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Svarterå, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var har amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588-89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.
Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572-1649) datteren Kirsten Munk (1598-1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».
| Forgjenger: Povel Huitfeldt |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Axel Gyldenstjerne |
