Ellen Marsvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ellen Marsvin.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Slekten Marsvins våpen i form av et marsvin i sølv på rød skråbjelke i sølvfelt. På hjelmen ses vekselvis syv røde og sølv strutsefjær samt vekselvis syv sølv og røde faner. Tegnet 1904 av Anders Thiset.

Ellen Marsvin (født 1. februar 1572 i Landskrone, død 11. november 1649 på Holckenhavn), var en dansk adelsdame og godssamler. Hun var født på Landskrone slott i Skåne og ble mor til Christian IVs hustru til venstre hånd Kirsten Munk.

Marsvin betyr på dansk nise, hvalarten som også ses på slektens våpenskjold.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ellen Marsvin var datter av lensmannen på Landskrone slott, riksråd Jørgen Marsvin og hans hustru Karen Gyldenstierne. Faren tilhørte landets økonomisk-politiske elite, og hun vokste opp i et miljø som var preget av rikdom, godskjøp og byggeri. Farens forflyttelse i 1578 fra Odensegårds len til Sølvesborg, skyldtes formentlig klager over hans harde og nådeløse embedsførsel.[1]

Da Ellen Marsvin var 17 år arrangerte foreldrene ekteskap med 52-årige Ludvig Munk til Nørlund slott, som hadde en fortid som hoffmarskal og stattholder i Norge, og som nå var norsk lensmann. Han skal ha hatt den samme robuste moralen som Ellen Marsvins far.

Den unge Ellen har trolig i perioder måttet ta seg av den daglige driften, når ektefellen besøkte de norske len. Da hun i 1602 ble enke, sto hun helt alene for driften. Fem år senere giftet hun seg igen med lensmannen på Odensegård, den 50-årige Knud Rud til Sandholt. Ellen knyttet dermed igjen forbindelser til adelens høyeste lag. I 1611 ble hun dog enke for annen gang, og kastet seg med stor energi over godsdrift, oppkjøp av gods og byggerier. Det har gitt henne et image som en hard forretningskvinne, og hun ble i sin samtid den største godseier på Fyn.

Kongens svigermor[rediger | rediger kilde]

I 1615 oppsto et kjærlighetsforhold mellom Ellens datter Kirsten Munk og kong Christian IV, og Ellen ble pådriver for et juridisk dokument, som skulle sikre Kirsten et len på livstid etter kongens død. Hun ble viet til kongens venstre hånd, og morens ambisjoner kunne dermed knapt nå høyere.

Ellen fikk et fortrolig forhold til kongen, og kom til å stå for oppdragelsen av hans og Kirstens barn, deriblant den senere så berømte Leonora Christine. Hennes føleleskalde natur og hektiske forretningsliv har trolig gitt liten plass til datteren såvel som barnebarnene. I perioden 1620-39 var hun en av få kvinner som oppnådde len, nemlig Dalum kloster.

I 1630 brast Kirstens forhold til kongen, etter at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til greve Otto Ludvig av Salm. For å bevare kontakten til kongen, eller for å gi ham skylden for bruddet, førte Ellen Kirstens kammerpike Vibeke Kruse sammen med ham. Med sine stendige oppfordringer til å anerkjenne Kirstens siste barn, Dorothea Elisabeth, kom Ellen til å irritere kongen mere og mere. Hun ble til sist fratatt oppdragelsen av barnet, og i 1639 mistet hun Dalum kloster.

Hun trakk seg derpå tilbake fra hofflivet og det politiske liv, og endte sine dager på godset Ellensborg, tidligere Ulfeldtsholm og nåværende Holckenhavn på Fyn. Hun ligger begravet med begge sine menn i Broby kirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]