Louis-Jean-Marie Daubenton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Louis-Jean-Marie Daubenton

Louis-Jean-Marie Daubenton (født 29. mai 1716 i Montbard, død 1. januar 1800 i Paris) var en fransk lege og naturforsker, professor.

Daubenton studerte medisin i Paris og ble praktiserende lege på sitt fødested. På Georges-Louis Leclerc de Buffons initiativ vendte han i 1742 tilbake til den franske hovedstaden, der han ble ansatt som konservator ved Muséum d’histoire naturelle i Jardin des plantes og i 1744 medlem av Académie des sciences og direktør for det tidligere nevnte museum, som fikk høy anseende under hans ledelse. I 1778 fikk han professortittelen i zoologi ved Collège de France, ble i 1783 professor i Alfort, 1793 ved mineralogiske museet og i 1795 ved universitetet i Paris.

Han var i lang tid Buffons assistent ved utgivelsen av dennes Histoire naturelle générale et particuliére, avec la description du cabinet du roi, et samarbeid som viser seg i de tallrike, fortreffelige anatomiske iakttakelser, som finnes i de bindene som behandler pattedyrene. For øvrig var han allsidig og interesserte seg for blant annet mineralogi, plantefysiologi og landbruksøkonomi. Det var hans fortjeneste at de finurlige merinosauene ble innført til Frankrike.

I 1799 ble han medlem av senatet og døde av slag under en sammenkomst der. I 1864 ble en statue reist over ham i Jardin d’acclimatation i Paris og en metrostasjon i Paris: Censier – Daubenton er oppkalt etter ham.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]