Lord Guilford Dudley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lord Guilford Dudley, malt som elegant hoffmann en gang mellom 1580 og 1590 av en ukjent kusntner.

Lord Guilford Dudley (153612. februar 1554) ektefelle av lady Jane Grey, som i ni dager var dronning av England. Hans navn er stundom stavet «Guildford».

Han må ikke forveksles med den amerikanske ambassadøren Guilford Dudley (19072002) i Danmark.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Guilford var sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, og Jane Guildford. Han var en yngre bror av Robert Dudley, 1. jarl av Leicester. Hans slekt går tilbake til Roland de Sutton, sønn av Harvey som arvet en ridders honorar av Sutton som nedstammende fra en kriger fra Bretagne og som fulgte Alain Le Roux, leder av en fransk hær under Massakrene i Nord-England.[1]

Hans far ble leder av Privy Council (geheimrådet) etter henrettelsen av Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, som var Lord Protector under regimet til kong Edvard VI av England. Ved Edvards død fryktet Northumberland at kongens halvsøster, den katolske lady Maria (den framtidige Maria I av England), skulle ta makten. Hertugen av Northumberland hadde en ny arverekkefølge signert av den unge kong Edvard slik at lady Jane Grey ville bli proklamert dronning ved kongens død.

For å forhindre at katolisismen ble gjeninnført i England fikk han giftet sin sønn Guilford til lady Jane den 15. mai 1553 ved Durham House.

Dronninggemal i ni dager[rediger | rediger kilde]

I løpet av dager etter kong Edvards altfor tidlige død ble Jane i all hast proklamert dronning, og styrte offisielt som dronning i ni (eller tretten dager, alt etter hvordan man teller). Familiene Dudley og Grey presset på for å få Guilford erklært konge, men Jane nektet og tilbød ham kun å bli hertug av Clarence. Etter at Jane mistet tronen til Maria Tudor ble Jane og Guilford arrestert og fraktet fra de kongelige gemakker i Tower of London og til fengselsdirektørens boliger på samme sted. Maria sa seg enig i å spare deres liv, og i seks måneder bodde de i Tower of London med begrenset frihet.

Høyforræderi[rediger | rediger kilde]

Den 14. november 1553 ble Guilford og Jane tiltalt og dømt for forræderi ved Guildhall.[2] Det forræderi som Guilford ble anklaget og dømt for var at han hadde vært med på planleggingen for å avsette dronning Maria fra tronen og verdighet ved at han hadde sendt menn til å støtte hertugen av Northumberland da denne erklærte lady Jane Grey som dronning, og at han hadde æret, mottatt og proklamert Jane Grey som det.[3]

Etter Thomas Wyatt den yngres opprør i 1554 så Maria på Jane og Guilford som inspirasjoner for framtidige opprør mot henne. Etter en del nøling signerte Maria dødsfullmakten. Elleve dager etter henrettelsen ble Janes far, hertugen av Suffolk, som hadde vært aktiv i Wyatts opprør, også henrettet.

Guilford ble eskortert av vakter til Tower Hill hvor han ble henrettet i all offentlighet. Hans siste ord var «Be for meg!» og hans hode ble kappet av med et hogg fra øksen. En del rapporter forteller at han gråt ved sin henrettelse, men samtidige rapporter hevder at han døde modig og med tørre øyne.[4] Hans lik ble fraktet til kapellet St Peter ad Vincula innenfor Tower of London. Da Jane så hans lik fra vinduet ble fraktet inn med hest og kjerre skal hun etter sigende ha skreket ut, «Å, Guilford, Guilford!». Han ble gravlagt i kapellet sammen med henne.

Guilfords brødre, John, Ambrose, Robert og Henry, sammen med deres far, ble også for en tid holdt i fangenskap i Tower of London, men ble til slutt gitt pardon.

En cellevegg i Tower of London inneholder en utskjæring med ordet «IANE». Bokstaven «J» ble ikke vanlig i England før på 1700-tallet og ble hyppig uttrykt med en «I» før dette. Utskjæringen er antatt å ha vært gjort av Guilford mens han satt fengslet. For øvrig het hans mor også Jane.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Descendants of Hervey de Sutton, Lord of Sutton-upon-Trent ved Genealogics
  2. ^ The Chronicle of Queen Jane and of two years of Queen Mary, and especially of the Rebellion of Sir Thomas Wyat written by a resident of the Tower. Redigert med illustrative dokumenter og notater ved John Grough Nicholas, Esq., F.S.A. (Camden Society, 1850), s. 32
  3. ^ Bellamy, John: The Tudor Law of Treason: An Introduction, (London: Routledge & Kegan Paul, 1979) s. 54, UTP ISBN 0-8020-2266-9
  4. ^ Sidney, Philip: Queen Jane: being some account of the life and literary remains of Lady Jane Dudley commonly called Lady Jane Grey (London: Swan Sonnenschein and Co., 1900) s. 97.