Henry Grey, 1. hertug av Suffolk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henry Grey, 1. hertug av Suffolk

Henry Grey, 1. hertug av Suffolk, 3. marki av Dorset (17. januar 151723. februar 1554), var en engelsk adelsmann i Tudortiden og far av lady Jane Grey, Englands dronning.

Henrik VIIIs regime[rediger | rediger kilde]

Henry Grey var sønn av Thomas Grey, 2. marki av Dorset og av Margaret Wotton. Gjennom sin far var han barnebarns sønn av Elizabeth Woodville, dronning av Edvard IV av England, ved hennes første ekteskap med sir John Grey av Groby. Henry Grey ble 3. marki av Dorset i 1530 etter sin fars død.[1] I 1533, med tillatelse fra kong Henrik VIII av England giftet han seg med lady Frances Brandon (15171559), datter av Henrik VIIIs søster Maria Tudor og Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk. Paret fikk tre barn som overlevde spedbarnsalderen: Lady Jane Grey (15371554), lady Catherine Grey (15401568), og lady Mary Grey (15451578).

Før Henrik VIIIs død i 1547 var Grey blitt fast inventar i hoffsirklene. Som en ridder av Bath var han kongens sverdbærer ved Anne Boleyns kroning i 1533, ved Anna av Kleves ankomst i 1540, og ved erobringen av Boulogne i 1545. Han bar to ganger den seremonielle kappen Cap of Maintenance i parlamentet. Han var med å lede hæren i Frankrike i 1545. I 1547 ble han medlem av Hosebåndsordenen.

Edvard Vis regime[rediger | rediger kilde]

Etter at Henrik VIII døde i 1547 mistet Grey tillit hos lederen av kong Edvard VI av Englands regjering, Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, og Lord Protector av England. Han dro tilbake til sitt hjem i Bradgate, Leicestershire, og konsentrerte seg om familien. Sammen med Edward Seymours bror Thomas Seymour, 1. baron Seymour av Sudeley, konspirerte Grey for å få sin datter Jane giftet med kongen. Dette feilet og endte med at Thomas Seymour ble henrettet, men Grey klarte å komme seg unna.

I 1549 fikk John Dudley, jarl av Warwick, veltet Edward Seymour fra sin posisjon og sikret seg makten ved å utpeke lojale venner til Privy Council (geheimrådet). Grey ble medlem av rådet som en del av denne gruppen. Som belønning ble han utnevnt til hertug av Suffolk den 11. oktober 1551. I den samme seremonien ble John Dudley gitt hertugdømmet Northumberland.

Protestantisme[rediger | rediger kilde]

Henry Grey er best kjent for hans iver for den protestantiske tro. Den sveitsiske reformator Heinrich Bullinger dedikerte en bok til ham i 1551 og brevskrev hyppig med familien. I parlamentet og ved Privy Council presset Grey på for ytterligere protestantiske reformer. Han er kreditert for å gjøre Leicestershire til et av de mest trofaste protestantiske fylkene i England i tidlig moderne tid.

Dronning Jane[rediger | rediger kilde]

Alvorlig syk og redd for sin egen død gikk kong Edvard VI av England med på John Dudleys, hertug av Northumberland, anmodning om ekteskap mellom Greys datter Jane til Northumberlands sønn lord Guildford Dudley, den 21. mai 1553. Edvard endret senere sitt testamente hvor han utpekte Jane Grey som sin etterfølger. Edvard døde den 6. juli 1553 og tre dager senere proklamerte Grey, Northumberland og andre medlemmer av Privy Council Jane som dronning.[2] Denne utropelsen feilet og en store militære styrker samlet seg på landet rundt Henrik VIIIs eldste datter Maria I av England.

Ved sin hustrus vennskap med den nye dronning Maria I klarte Grey og hans datter og svigersønn for en stund å unngå henrettelse. Imidlertid fikk Maria Henry Grey halshogd den 23. februar 1554 etter at han ble erklært skyldig for høyforræderi for hans andel i Thomas Wyatt den yngres forsøk på å velte henne fra tronen i januar-februar 1554 etter at hun hadde annonsert at hun aktet å gifte seg med den katolske Filip II av Spania.

Trivia og i fiksjon[rediger | rediger kilde]

I henhold til arkivene til Ripley's Believe It or Not ble det adskilte hodet til hertugen oppdaget i et hvelv i Londons Treenighetskirke godt preservert av sagflis fra skafottet 297 år senere.

Henry Grey opptrer som historisk figur i den historiske romanen Innocent Traitor (2007) av Alison Weir som er romandokumentar om hans datter Jane Grey.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage.com: Sir Henry Grey, 1st Duke of Suffolk
  2. ^ Braddock, Robert C.: Grey, Henry, duke of Suffolk (1517–1554), magnate, i Dictionary of National Biography (Oxford University Press, 2004)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • FactMonster.coms oppslag for «Suffolk, Henry Grey, duke of».
  • AllRefer.coms biografi «Suffolk, Henry Grey, duke of» fra British And Irish History, Biographies
  • Braddock, Robert C.: Grey, Henry, duke of Suffolk (1517–1554), Oxford Dictionary of * National Biography, Oxford University Press, 2004.
  • Ripley's Believe It or Not 22nd series; Ripley International, Ltd