Thomas Wyatt den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Wyatt den yngre

Thomas Wyatt den yngre (152111. april 1554) var sønn av dikteren Thomas Wyatt (den eldre) og en opprørsleder under regimet til dronning Maria I av England. Det protestantiske opprøret han sto i spissen for er tradisjonelt blitt kalt for Wyatts opprør.

Fødsel og karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født ved Allington Castle som den eneste sønn av sir Thomas Wyatt, den berømte poeten, og Elizabeth Brooke, datter av 8. baron Cobham. Hans far var foruten å være en nyskapende poet også en ambassadør og hoffmann som også var kjent for å ha vært forelsket i Anne Boleyn før kong Henrik VIII av England ble tiltrukket av henne (og deretter gift med). Senere strebet han etter en annen av Henrik VIIIs elskerinner, Mary Shelton. Wyatts mor Elizabeth Brooke var også involvert i en tilsvarende skandale og hans foreldre ble skilt på grunn av hennes åpne utroskap. Hun var en meget tiltrekkende kvinne som i februar 1542 fikk oppmerksomhet fra kongen på en tid da hans femte hustru da satt arrestert i Tower of London i påvente av å bli henrettet. Den keiserlige ambassadør, Eustace Chapuys, rapporterte tilbake til keiseren av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon at hun kunne muligens ende opp som dronning av England som Henrik VIIIs sjette hustru, til tross for at hun fortsatt var gift med Wyatt den eldre.

Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk var hans gudfar. Da han var femten år ble han en væpner ved hoffet til kong Henrik VIII og fikk posisjonen som medkonstabel ved Conisborough Castle. Det samme året ble hans far fengslet etter en feide med kongens svoger, Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk, på en falsk anklage om utroskap med dronning Anne Boleyn. Dronningen ble halshogd, men den eldre Wyatt ble løslatt. Han ble fengslet på nytt i 1541 og kun løslatt etter innblanding av dronning Katarina Howard. Thomas Wyatt den yngre giftet seg med Jane Hawte, datter og arving til sir William Hawte av Bishopsbourne, som han fikk flere barn med. Det er også antatt at han hadde et barn utenfor ekteskap med Elizabeth Darrell, en datter av sir Edward Darrell of Littlecote, og som i tillegg hadde i lengre tid vært en elskerinne av hans far.

Wyatt fulgte sin far på en diplomatireise til Spania og hans erfaringer – etter sigende ble vitne til aktivitetene til den spanske inkvisisjonen – gjorde ham til en overbevist fiende av katolske Spania. Da hans far døde i 1542 arvet han Allington Castle og Boxley Abbey.

Han var ganske vill av natur og ble en kamerat av Henry Howard, jarl av Surrey, sønn av hertugen Norfolk. I 1543 ble de begge arrestert for å knuse vinduer i London mens de var fulle. Han ble stilt for retten for Privy Council (geheimrådet) og fengslet i Tower of London.

England var fortsatt i krig med Frankrike sammen med keiser Karl V av Det tysk-romerske rike. Da Wyatt ble løslatt slo han seg sammen med de engelske troppene som sloss for keiseren i Flandern og fikk således verdifull militær erfaring. I 1543 deltok han i beleiringen av Landrecies, og i det påfølgende året deltok han i beleiringen av Boulogne. Han ble berømmet for sin innsats og adlet i 1547. Han forble i utlandet til 1550.

Wyatts opprør[rediger | rediger kilde]

Etter å ha kommet tilbake til Allington levde Thomas Wyatt fredelig fram til kong Edvard VI av England døde i 1553. Thomas Wyatt allierte seg da med hertugen av Northumberland i et forgjeves forsøk på å plassere lady Jane Grey på den engelske tronen framfor den katolske Maria, eldste datter av Henrik VIII.

Wyatt slapp unna straffereaksjoner fra dronning Maria. Han deltok ikke i politikken inntil Maria ble forlovet med katolske Filip av Spania. I 1554 deltok han i en konspirasjon for å forhindre ekteskapet. En generell oppstand ble planlagt, men hans medløpere var fryktsomme og usikre. Opprøret ble kun alvorlig i Kent, og Thomas Wyatt ble en formidabel opprører hovedsakelig ved tilfeldighet.

Wyatt proklamerte sitt opprør den 26. januar i Rochester. Mange av de lokale ble med, og de kongelige styrkene som ble sendt mot ham enten deserterte eller gikk over på hans side, blant annet deler av Londons borgervæpning under ledelse av hertugen av Norfolk, hans gudfar.

Med 4000 mann marsjerte Wyatt mot London, men ble slått tilbake ved London Bridge og Ludgate. Opprøret mistet da motet, mennene deserterte og Wyatt overga seg.

Han ble ført for retten den 15. mars og fikk ikke anledning til å forsvare seg. Henrettelsen ble utsatt for en tid, uten tvil i håp om å berge livet måtte han si nok til kompromittere dronningens søster Elisabeth, den senere dronning Elisabeth. Det var i hennes interesse som opprøret ble påstått å ha vært for, men han kunne ikke tilstå nok til å gjøre henne medskyldig i forræderi. Det var kun ved Elisabeths verdighet og støpning at hun greide å slippe unna fra skandalen uskadet, skjønt hun ble spionert på og plassert under husarrest for resten av sin søsters regime.

Thomas Wyatt ble henrettet den 11. april, og på skafottet uttrykte han klart at prinsessen ikke hadde noen andel i opprøret. Etter at han ble halshogd ble hans lik delt i fire.

Hans eiendommer ble senere delvis gitt tilbake til hans sønn George og dennes sønn, sir Francis Wyatt (død 1644), ble guvernør av den amerikanske koloniprovinsen Virginia i 16211626 og på nytt i 16391642. Restene av festningen ved Allington er fortsatt bebodd som en bondehus i nærheten av Maidstone.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]