Leilighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leilighetsbygg i Singapore.

En leilighet er en boenhet i en bygning, og av Statistisk sentralbyrå definert som «en bolig med minst ett rom og kjøkken»,[1] men av skatteetaten som «en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og felles inngang».[2]

Norge[rediger | rediger kilde]

Typisk for en leilighet er at det foreligger en leieavtale mellom eieren av eiendommen og den som er grunneier, men det kan også være at eieren av leiligheten også er deleier av grunnen (for eksempel ved en seksjonering).

Krav til leilighet[rediger | rediger kilde]

Leilighetens størrelse har ingen betydning for om det er en enhet eller ikke. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig enhet, må – uansett størrelse – tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet: Lydkrav, brannkrav, miljøkrav osv. Kravene til parkeringsplasser kan avhenge av størrelse og beliggenhet. For store leiligheter kreves ofte flere parkeringsplasser enn for små[3]. Det kan også kreves færre parkeringsplasser – eller ingen – sentralt i en by, hvor behovet for biler er mindre. Trondheim har ingen minstekrav til parkeringsplasser for boliger i Midtbyen, mens minstekravet i Indre sone, midtre sone og ytre sone er heholdsvis 0,5, 0,8 og 1,2 bilplasser pr. bolig.[4].

En leilighet skal være en egen brann- og lydcelle, og den skal ha egen inngangsdør. Den skal tilfredsstille krav til lys, brann, lyd og støy, vibrasjoner, isolasjon, takhøyde og tilgjengelighet. Dette fremgår av Byggteknisk forskrift, hvor gjeldende utgave pr. 2017 ble utgitt i 2010 (ofte kalt TEK 10)[5]. For bl.a. lydforhold gjelder minstekravene som fantes da leiligheten ble bygget eller sist ble rehabilitert. De første lydkravene ble innført 1924 i Oslo; på landsbasis i 1949. De gjaldt til å begynne med bare for lydisolasjon. Senere tilkom bl.a. grenser for støy fra tekniske installasjoner. Disse kravene er blitt mer aktuelle som følge av krav til balansert ventilasjon og masseutbredelse av varmepumper. Siden 1997 finnes kravene i Norsk Standard NS 8175 – Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Leiligheter inndeles i lydklassene A – D, hvor A er best mens minstekravene = lydklasse C.[6] En tilsvarende standard for vibrasjoner fra samferdsel er NS 8176: 2005 Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker.[7]

Boligens egenskaper har avgjørende betydning for beboernes helse. De som er oppvokst i små leiligheter, har nesten tre ganger så høy risiko for å pådra seg hjertesykdom som dem som vokser opp i enebolig. En undersøkelse fra 2001 av sammenheng mellom levekår og dødsårsak blant nesten 129.000 innbyggere i Oslo, påviste at oppvekstforholdene er utslagsgivende for hvilke sykdommer vi er utsatt for i voksen alder. Forskerne var overrasket over de sterke utslagene trangboddhet i barndommen gir for hjerte-/karsykdom senere i livet.[8]

Typer[rediger | rediger kilde]

Blokkleilighet[rediger | rediger kilde]

En blokkleilighet er en leilighet i en boligblokk, hvilket vi si et bygg med flere leiligheter plassert over, under og ved siden av hverandre.

Hybelleilighet[rediger | rediger kilde]

En hybelleilighet er en selvstendig enhet som har alle nødvendige romfunksjoner som bad, toalett, kjøkken, oppholdsrom, slik at den fungerer uavhengig av boligen forøvrig. En hybelleilighet kan minne om, men er forskjellig fra en selvstendig boenhet.

Størrelsen på utleiedelen har ingen betydning for om det er en hybel, hybelleilgihet eller selvstendig boenhet. Kommunens reguleringsplan kan ha egne bestemmelser knyttet til etablering av hybel/hybelleilighet.

Selvstendig boenhet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Selvstendig boenhet

En selvstendig boenhet, beboeren har alle hovedfasiliteter for seg selv, leiligheten utgjør en egen branncelle, har eget leilighetsnummer, samt må oppfylle flere andre kommunale krav. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig boenhet må tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet.

Studioleilighet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Studioleilighet

En studioleilighet har soverom, kjøkken og stue i samme rom eller i flere uavskilte rom. Kjøkkenet er ofte et tekjøkken. Avhengig av om studioleiligheten har eget toalett kan den regnes som en hybel (delt toalett) eller hybelleilighet (eget toalett).

Bokollektiv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bokollektiv

Et bokollektiv er når flere leietakere har hybler som deler på felles fasiliteter. Hyblene har eget soveværelse, mens andre hovedfunksjoner som bad, kjøkken og oppholdsrom ofte deles i kollektivet. Eksempler på bokollektiv kan være en leilighet eller enebolig hvor flere bor sammen for å dele på utgiftene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boligstatistikk, besøkt 18. juli 2011
  2. ^ Anderssen, Harald Benestad: «leilighet» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mars 2023 fra [1]
  3. ^ F.eks. Lillehammer, http://lillehammer.custompublish.com/getfile.php/1732253.1850.rvdtwyvbxx/Parkeringsvedtekt.pdf
  4. ^ § 14.1 i Krav til parkering - veileder – Kommuneplanens arealdel 2012-2024
  5. ^ https://dibk.no/globalassets/byggteknisk-forskrift-tek104/byggteknisk-forskrift-tek10-med-veiledning.pdf[død lenke]
  6. ^ https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=532803; standardene må kjøpes og er ikke tilgjengelig på nettet.
  7. ^ https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=135258
  8. ^ «Tredoblet fare i små leiligheter», Verdens Gang 27. mai 2001

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]