Lee Konitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Konitz (t.h.) i trio (Toronto, 2007).

Lee Konitz (født i Chicago den 13. oktober 1927) er en amerikansk jazzmusiker (saksofon) og komponist. Den Benny Goodman-inspirerte unge Konitz begynte med klarinett og spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Hans berømmelse ligger dog i at han, gjennom samarbeid med Lennie Tristanos sekstett (1949) og Miles Davis' utgivelse Birth of the Cool (1948–50), var sentral i dannelsen av cool jazz.

Han samarbeidet mye med Warne Marsh og Stan Kentons orkester utover 50-tallet, og nøt anseelse for å ha utviklet sin egne stil, i en tid da mange kopierte Charlie Parker. Etter en pause rundt 1960, ga han ut spontanjazz med Elvin Jones (Motions, 1961), og utvilket seg i datidens frijazz-retning, jf. utgivelsene Lee Konitz Duets (1967). Siden 1975 leder av nimanns-gruppa Nonet.

På 1980-tallet gjestet han jazzmiljøer i Danmark (Danske Jazzpar Prize, 1992) og i Norge, spesielt jazzlinja (NTNU), med innspill til den norske New Cool Quartet (1982) og senere turne og plateutgivelser (1993). Deltok på Oslo Jazzfestival senest i 2005, og ble i USA av Down Beat årets jazzmusiker i 2001.