Landkreis Freiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
TysklandstubbDenne Tysklandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Landkreis Freiberg
1994–2008

Våpen
Riksvåpen

Kart over Landkreis Freiberg1994–2008

Delstat Sachsen
Status Landkreis
Hovedstad Freiberg
Styreform
 – Statsminister:

Volker Uhlig (CDU)
Areal 913.79
Befolkning 141 622 (31. desember 2007)
Bef.tetthet 155 innb./km²
Offisielle språk Tysk

Landkreis Freiberg var en Landkreis i Fristaten Sachsen, som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2008. Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest.

Forvaltningsenheten hadde sin historiske opprinnelse i Amtshauptmannschaft Freiberg (1875–1938) i kongedømmet Sachsen, som senere (1938–1952) også hadde navnet Landkreis Freiberg, uten å omfatte helt det samme området. Den sørlige delen av denne forvaltningsenheten ble skilt ut som Kreis Freiberg (1952–1990) i den tyske demokratiske republikk. Etter Tysklands gjenforening ble den omdøpt til Landkreis Freiberg (1990–1994).

Landkreis Freiberg i denne artikkelen ble opprettet den 1. august 1994 som en del av en kretsreform, gjennom en sammenslåing av kretsene Landkreis Freiberg (1990–1994), Landkreis Brand-Erbisdorf og Landkreis Flöha. Under kretsreformen i Sachsen i 2008 ble Landkreis Freiberg slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til den nye kretsen Landkreis Mittelsachsen.

Landkreis Freiberg hadde et areal på 913.79 km² og et folketall på 141 622 innbyggere den 31. desember 2007.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kirken St. Petri i Freiberg
Slottet Augustusburg i Augustusburg

Landkretsen strakk seg fra det middelsaksiske åslandet i nord, over en smal stripe langs foten av Erzgebirge frem til høydene av Osterzgebirge. I nord dannet Bundesautobahn 4 en del av dens grense. I øst dannet blant annet Tharandtskogen grensen langs sin vestlige rand, sammen med høydedraget mellom elvene Colmnitzbach, Sohrbach, Bobritzsch og Gimmlitz. I vest grenset landkretsen mot deler av de østlige høydene til dalene rundt elvene Zschopau og Flöha. I sør strakk kretsen seg til grensen mellom Tyskland og Tsjekkia.

Kretsen grenset til Landkreis Meißen i nord, Weißeritzkreis i øst, den tsjekkiske regionen Ústí nad Labem i sør, Mittlerer Erzgebirgskreis i sørvest, den kretsfrie byen Chemnitz i vest og Landkreis Mittweida i nordvest.

Kretsens nordlige del befant seg på et platå, mens landskapet i den sørlige delen varierte fra høyder på 227 moh. i dalen til elven Freiberger Mulde ved Siebenlehn til 837 moh. i Kohlberg ved Neuhausen i Erzgebirge.

De viktigste vassdragene var Freiberger Mulde, Zschopau, Bobritzsch, den større og mindre Striegis, Gimmlitz, Flöha, Talsperre Rauschenbach og Talsperre Lichtenberg. Disse elvene, som for det meste var kilder til andre vassdrag, går i en nordlig retning og skjærer V-formede daler gjennom det omliggende landskapet. Frem til byggingen av bruer på 1800-tallet representerte de en stor hindring for ferdselen. I sin sørlige del var deler av kretsen innenfor naturparken Erzgebirge/Vogtland.

Den tidligere Villa Immenhof i Flöha. Idag senteret for en ungdomsklubb

Bemerkelsesverdige var de gamle malmårene i terrenget, kjent som Züge. Dette var etterlatenskaper etter nedlagte gruver som gikk mellom Halsbrücke, Freiberg og Brand-Erbisdorf. Kunstige dammer og kunstige diker rundt Freiberg, Brand-Erbisdorf og Großhartmannsdorf sørget i flere hundre år gjennom sine diker og sitt steinbrosystem (Röschensystem) for vannforsyningen i malmgruvene. Av disse kan nevnes den kunstige elven Rothschönberger Stolln som førte vann fra Brand-Erbisdorf og Freiberg over Triebisch i retning Elbe.

Ved begynnelsen av det 21. århundre var det en sterk tendens til urbanisering, i en sone som omfattet byene Großschirma, Freiberg og Brand-Erbisdorf, og som fortsatte til Roßwein i Landkreis Döbeln og Nossen i Landkreis Meißen. I 2004 hadde disse byene omkring 75.000 innbyggere.

Jernbaneviadukt over elven Colmnitzbach i strekningen Dresden-Chemnitz

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 1. august 2008 ble kretsreformen i Sachsen i 2008 iverksatt. Landkreis Freiberg ble slått sammen med Landkreis Döbeln og Landkreis Mittweida til en ny og større krets med Freiberg som kretshovedstad. Valget av Freiberg ble støttet av Sachsens innenriksminister;[1] borgermesteren i Döbeln, Axel Buschmann, forsøkte også å vinne gehør for Döbeln som ny kretshovedstad.[2]

Et flertall i kretsdagen ønsket å bruke navnet «Landkreis Freiberg» også om den nye kretsen. Den 2. mars 2007 sendte kretsdagen dette forslaget videre til Landdagen.[3] Dette ble ikke tatt til følge, og den nye kretsen ble opprettet under navnet Landkreis Mittelsachsen.

Landrat[rediger | rediger kilde]

Landkreis Freiberg hadde to Landräter i løpet av sin eksistens. Begge representerte Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU).

Byer og kommuner[rediger | rediger kilde]

Landkreis Freiberg bestod i 2007 av 25 kommuner, fordelt på 3 store kretsbyer, 5 andre bykommuner og 17 landkommuner. 10 kommuner inngikk i 5 forvaltningsfellesskap med interkommunale samordninger av forvaltningen. Nedenfor ser vi kommunenes innbyggertall pr 31. desember 2006.

Store kretsbyer

  1. Wappen Brand-Erbisdorf.png Brand-Erbisdorf (11.087)
  2. Wappen Floeha.svg Flöha (10.492)
  3. Stadtwappen Freiberg (Sachsen).png Freiberg (42.897)

Andre byer

  1. Wappen Augustusburg.png Augustusburg (5.152)
  2. Wappen frauenstein.PNG Frauenstein (3.253)
  3. Coat of arms of Saxony.svg Großschirma (6.084)
  4. Wappen Oederan.png Oederan (7.913)
  5. Wappen Sayda.png Sayda (2.180)

Forvaltningsfellesskap

Landkommuner

  1. Wappen bobritzsch.png Bobritzsch (4.621)
  2. Coats of arms of None.svg Dorfchemnitz (1.785)
  3. Wappen Eppendorf.png Eppendorf (4.721)
  4. Wappen Falkenau.png Falkenau (2.040)
  5. Coats of arms of None.svg Frankenstein (1.208)
  6. Coats of arms of None.svg Großhartmannsdorf (2.807)
  7. Wappen der Gemeinde Halsbrücke.jpg Halsbrücke (5.572)
  8. Coats of arms of None.svg Hilbersdorf (1.427)
  9. Coats of arms of None.svg Leubsdorf (3.905)
  10. Wappen lichtenberg erzgebirge.PNG Lichtenberg (2.957)
  11. Coats of arms of None.svg Mulda (2.874)
  12. Wappen Neuhausen-Erzgeb.png Neuhausen (3.204)
  13. Wappen Niederwiesa.png Niederwiesa (5.237)
  14. Coats of arms of None.svg Oberschöna (3.679)
  15. Coats of arms of None.svg Rechenberg-Bienenmühle (2.278)
  16. Wappen Reinsberg Sachsen.png Reinsberg (3.247)
  17. Coats of arms of None.svg Weißenborn (2.723)

Tidligere landkommuner

  1. Coat of arms of Saxony.svg Bräunsdorf-Langhennersdorf (innlemmet i Oberschöna 1. januar 1997)
  2. Coat of arms of Saxony.svg Großwaltersdorf (innlemmet i Eppendorf 1. oktober 1998)
  3. Coat of arms of Saxony.svg Kleinhartmannsdorf (innlemmet i Eppendorf 1. oktober 1995)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die Freibergs, Sächsische Zeitung, Ausgabe Döbeln, 13. mars 2007
  2. ^ Kreissitz: Schwäche ist eine Stärke, Sächsische Zeitung, Ausgabe Döbeln, 17. mars 2007
  3. ^ NTB-DPA: Kreistag Freiberg gegen Namen „Mittelsachsen“, Sächsische Zeitung, 2. mars 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Autorenkollektiv unter Leitung von Günter Freyer: Freiberger Land. Akademie-Verlag, Berlin 1988, ISBN 3-05-000377-4 (Werte unserer Heimat. 47).