LOS-programmet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

LOS-programmet i Forsvaret hadde[1] ansvar for innføringen av Forsvarets Felles integrert forvaltningssystem (FIF). FIF er Forsvarets felles løsning for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. FIF understøtter Forsvarets styrkeproduksjon, logistikktjenester og operative evne, og gir informasjon til ledelse og styring i Forsvaret. FIF er en av faktorene i moderniseringen av Forsvaret og skal bidra til å øke forsvarsevnen gjennom effektive prosesser, høyere endringsevne, bedre styring og mindre administrasjon.[trenger referanse]

LOS-programmets oppgaver var å utvikle og innføre ERP-systemet SAP i Forsvaret, utvikle grensesnitt til eksisterende produksjonssystemer og utfase gamle, tilrettelegge for og støtte innføringen av SAP i Forsvarets organisasjon og gjennomføre opplæring av personellet i ny løsning.

LOS-programmet var en av 21 driftsenheter på øverste nivå i Forsvaret og holdt til på Langkaia i Oslo. Sjefen for LOS-programmet i Forsvaret var brigader Arild Dregelid.[trenger referanse]

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

LOS-programmet innførte FIF i Forsvaret gjennom enkeltstående prosjekter.

Logistikkprosjektet var den siste og mest omfattende leveransen, og ble avsluttet 30. september 2017. Løsningen inneholder arbeidsverktøy og prosesser innen vedlikehold, forsyning, økonomi og styring, strukturforvaltning, eierskapsforvaltning, anskaffelse, HMS og grunndata.

Program Golf (til 2006) og LOS-programmet innførte følgende løsninger i FIF:

  • 2016: Logistikkprosjektet - FIF 3.0
  • 2014: Løsning for personelladministrasjon, rekruttering, karriere og talent (Prosjekt HRM i FIF)
  • 2010: Løsning for tilgangstyring, rollekonfigurasjon og kvalifikasjonsstyring i FIF
  • 2010: Nettbasert sesjon
  • 2009: HMS-rapporteringssystemet "Dialog"
  • 2008: Løsninger for økonomi, ledelse, styring og forsyning (Økonomiprosjektet, FIF 2.0)
  • 2006: FIF som sentralt lagringssted for organisasjonsdata
  • 2005: Løsninger for planlegging, budsjettering og rapportering
  • 2004: Portal hvor ansatte selv registrerer arbeidstid og reiser
  • 2003: Felles løsning for lønn og eksternregnskap (Leveranseprosjekt 1, FIF 1.0)

LOS-programmet hadde også følgende oppgaver:

  • Drift og videreutvikling av SAP og de tilknyttede forvaltningssystemene (2004-2010). I dag driftes FIF av Cyberforsvaret CTO DVU.
  • Etablering av de sentraliserte funksjonene Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon og Forsvarets arkivadministrasjon (2003–2005)
  • Innføring av løsninger for å understøtte driften av Forsvarets nye fregatter.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

LOS-programmet var i realiteten forlengelsen av Økonomiprosjektet fra 1996 som hadde som formål og implementere en felles økonomiløsning og en felles økonomiomodell for Forsvaret. Etter at det nye Økonomireglementet i staten kom i 1998, måtte det nye økonomisystemet tilfredsstille nye funksjonelle krav for statlige økonomistyring som også var inngangsbilletten til statens rammeavtale. Forsvarets skulle gjennom økonomiprosjektet sikre at det de nye kravene skulle tilfredsstilles gjennom standardiserte løsninger og man valgte å starte innføringen av et felles anskaffelses- og regnskapssystem.[trenger referanse]

Senere ble prosjektet slått sammen med Lønnsprosjektet, før dette ble erstattet med prosjekt Golf og senere program Golf, som byttet navn til LOS-programmet i 2006. Innføringen av en felles system i Forsvaret har vært nevnt i flere av Stortingets langtidsplaner for Forsvaret. Allerede i Stortingsmelding 22 (1997–1998) sto det at Forsvarets IT-systemer ikke hadde bidratt nok til å øke effektiviteten i virksomheten, og at mål, organisasjon, kompetanse og teknologi måtte ses mer i sammenheng. I 1997 utvekslet Økonomiprosjektet erfaringer med Statoil, som allerede hadde etablert et tilsvarende prosjekt for felles dataverktøy og bedre og raskere administrasjon.

Tanken bak fellesløsninger for Forsvaret å få bedre totaloversikt og bruke mest mulig standard programvare. Derfor har programmet møtt mye motstand fra brukere av lokale og mer tilpassede løsninger som isolert sett fungerer bra for enkeltavdelinger i Forsvaret.

Bemanningen i LOS-programmet varierte fra rundt 50 til flere hundre i intensive faser. Særlig høy var bemanningen i de seks årene hvor prosjektet også styrte drift og videreutvikling av Forsvarets mer enn 100 gamle forvaltningssystemer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]