Løglege skruvar og anna folk

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løglege skruvar og anna folk
Forfatter(e)Olav Duun
SpråkNynorsk
Utgitt1907
ForlagOlaf Norlis Forlag

Løglege skruvar og anna folk er ei novellesamling av Olav Duun, utgitt i 1907.[1] Det var den første bok Duun ga ut, og den hadde sjangerbetegnelsen «sogor» (fortellinger) på tittelbladet.[2] Duun omtalte selv tekstene som «småstubbor».[3]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Boka inneholder tolv noveller: «Um morgonen slik», «Berre fiendar», «Gamall kjærleik», «Naar det vert nok», «Inni Fjorden», «Hjaa bror sin», «Fjellkragg», «Guten i røyken», «Han Lauris», «Berre 'verden'», «Fyrste skuledagen» og «Midt i folkvegen». Ved utgivelsen ble boka beskrevet som «Små stutte folkelivsbilete [som] tek folk på kornet»,[4]

Fortellingene utspiller seg i et bonde- og fiskersamfunn i omforming,[3] og henter landskap, personer og språk fra Duuns hjemtrakter på Jøa og Otterøya.[5] Språktonen og replikkunsten kan sees i lys av den muntlige litterære tradisjonen som Duun vokste opp i, med «skrøner» og «skjemtesoger».[3][6] Rolv Thesen skriver at «Her møter ein først og fremst den duunske humor, ein ekte trøndsk og grotesk humor.»[7] De morsomste av fortellingene er «Inni Fjorden», «Midt i folkvegen» og «Gamall kjærleik».[8]

Novellene er også omtalt som «ram realisme» hvor han skildrer sine typer med respekt og uten «reformator-mine».[9] Livskampen til personene i boka går ut på å «realisere seg selv, og møte livet» og å «hevde seg overfor bygda».[10] «Først og fremst er det problemet sjølvheving og kompensasjon».[11]

Om enkelt-noveller

Hovedpersonen i «Han Lauris» er en egenrådig og arbeidsom mann som ikke er redd for folkesnakket, men som likevel i et avgjørende øyeblikk blir narret og skremt på en slik måte at hybris går ut av ham og han står igjen redusert.[3][12] Både Birkeland og Gujord regner dette som den beste fortellinga i boka.[3][12]

Gutten Anders i novella «Fyrste skuledagen» vokser opp på en avsides fjellgård, og mora har forsømt å sende ham på skolen. Når læreren besøker gården, blir komikken i første omgang rettet mot det uorganiserte hjemmet. Etterhvert som gutten kommer seg på skolen, skifter fortellingen fra komikk til større psykologisk dybde, og sympatien havner hos den udannede gutten.[12]

Fortelleren Jørn i «Hjaa bror sin» er husmann og treskomaker, og forteller om et besøk hos broren, som er lærer og klokker, og har kommet seg opp og fram i bygdesamfunnet. Komikken i historien ligger for det første i at klokkerens myndige kone overkjører ektemannen i sin iver etter å beskytte hjemmets verdighet mot den simple treskomakeren, og dels i at den fine familien har fått en sønn som er «tullut»: «Dæm hi sainneli' sett å trekkast me, dæm som hi komme seig fram aa …».[3] Novellen er blant de mest populære opplesningsstykkene i Duuns forfatterskap.[3]

Novella «Naar det vert nok» har ytre trekk felles med Duuns eget liv på den tiden boka ble til: en lærer og en meieribestyrer er forlovet og bor langt fra hverandre mens de forsøker å avklare sitt framtidige liv sammen.[12]

En av novellene, «Berre 'verden'» stikker seg ut fra de andre som tendensdiktning med synlig brodd mot bedehuskristendom.[13]

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Boka kom i nytt opplag i 1926. I den «Minneutgaven» av Duuns samlede verker som ble utgitt i 1949, 1957, 1969 og 1981 var bare et utvalg av novellene tatt med. Fra Løglege skruvar bare de fire novellene «Berre fiendar», «Guten i røyken», «Han Lauris» og «Fyrste skuledagen».[14]

Boka ble gjenutgitt som del av første bind i firebindsverket med Duuns Soger og forteljingar i 1976,[15] og tatt med i sin helhet i den nyredigerte utgaven av Duuns samlede verker i 1995. Utgaven i 1976 var illustrert med tresnitt av Hans Gerhard Sørensen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Duun, Olav (1907). Løglege skruvar og anna folk. Kristiania: Norli. 
  2. ^ Haukaas, Kaare (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 5. 
  3. ^ a b c d e f g Bjarte Birkeland (1976). Olav Duuns soger og forteljingar. Oslo: Samlaget. s. 20-28, 46-53, 116–121. ISBN 8252106196. 
  4. ^ K.G.K. (1907). «Bøker». Syn og segn 1907. Oslo: Samlaget. s. 166. 
  5. ^ Guttorm Hansen (1976). «Olav Duun og Namdalen». Syn og segn. Oslo: Samlaget. s. 578-591. 
  6. ^ Rolv Thesen (1957). «Da Olav Duun debuterte». Vinduet. Oslo: Gyldendal. s. 205-207. 
  7. ^ Rolv Thesen (1969). «Innleing». Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 1. Oslo: Norli. s. 5-8. 
  8. ^ Olav Skjerven (1936). «Humoren hjaa Duun». Syn og segn. Oslo: Samlaget. s. 414-418. 
  9. ^ Rolv Thesen (1942). Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending. Oslo: Norli. s. 64-65. 
  10. ^ Alf Tveterås (1949). «I skyggen av 'Juvikfolke'». Samtiden. Aschehoug. s. 242-249. 
  11. ^ Gullveng, Eirek (1947). Olav Duuns dikting : ei innføring. Hamar: Norsk skoletidende. s. 13-14. 
  12. ^ a b c d Heming Gujord. Olav Duun : sjøtrønder, forteller. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 189–194
  13. ^ Bjarte Birkeland (1950). «Natur og menneske». Seks unge om Olav Duun. Oslo: Norli. s. 220. 
  14. ^ «Innhald». Olav Duun: Skrifter i samling. Bind 12. Oslo: Tanum-Norli. 1981. s. 323. ISBN 8251815045. 
  15. ^ Duun, Olav (1976). Soger og forteljingar. Bind 1: Løglege skruvar og anna folk ; Gamal jord. Oslo: Tanum-Norli. ISBN 8251804574. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Løglege_skruvar_og_anna_folk&oldid=22221792»