Kunlunfjellene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kunlunfjellene (Kunlun Shan) er en de lengste fjellkjeder i Asia, og er mer enn 3 000 km.
Den løper langs Kinas vestgrense sørover ved siden av Pamirfjellene, og bøyer så av mot øst og danner den fjellrygg som avgrenser Tibet mot nord. Den løper langs den sørlige rand av det som nå kalles Tarimbekkenet, med Taklamakan- og Gobiørkenen. Fjellkjeden har over 200 fjelltopper på over 6 000 moh. De tre høyeste toppene er Kongur Tagh (7 719 m), Dingbei (7 625 m) og den berømte Muztagata (7 546 m). I 2001 ble området utsatt for et kraftig jordskjelv.
En sørlig utløper av Kunlunfjellene danner vannskillet mellom tilfangsbassengene til Kinas to lengste elver, Chang Jiang og Huang He.
[rediger] Mytologi
Kunlunfjellene går igjen i kinesisk mytologi og ble ansett som det taoistiske paradis. Den første som ifølge legendene besøkte dette paradiset var kong Mu (1001-947 f.Kr.) fra Zhou-dynastiet. Han skal ha oppdaget jadepalasset til Huang-Di, den mytiske gule keiser (som ble betraktet som den kinesiske kulturs far), og møtt Hsi Wang Mu, Vestens kongelige mor, som også hadde sitt bosted i disse fjellene.
