Kongegraven i Kivik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongegraven.
Inngangen til gravkammeret.

Kongegraven i Kivik eller Kiviksgraven, i sørøstlige Skåne i Sverige, er en 3 300 år gammel grav fra bronsealderen. Graven er jevngammel med Tutankhamons grav i Egypt (1300 f.Kr.). Graven ligger rundt 320 meter fra havet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I restaurert tilstand måler graven ca. 75 meter i diameter og er 3,5 meter høy. Den er antagelig den største graven i Skandinavia fra den eldre bronsealderen (ca. 1700-1100 f.Kr.). Den inneholdt en kiste som var 3,25 meter lang og en drøy meter bred.

Man har beregnet at det har gått med rundt 200 000 steiner for å bygge graven, noe som viser at det må ha vært en sterk hersker i oldtidens Skåne allerede for 3 300 år siden. «Bredarör», som graven kalles på folkemunne, er mest kjent for sine helleristninger som finnes på 8 av 10 steiner i gravens kiste. Det er ikke kjent hvem som en gang ble begravd her.

Helleristningene har innrissede figurer som forestiller blant annet mennesker, vogn med hester, skip og dyr. Figurenes innramning er spesiell og skiller graven fra andre gravbilder fra denne perioden. Det gåtefulle og imponerende gravmonumentet har vært gjenstand for debatt blant historikerne. Noen har spekulert i om den som ble begravd kan ha vært konge over et samlet rike i Danmark allerede i yngre bronsealder. Nyere tids forskning om bronsealderens helleristninger kobler symbolene til handelsreisende fra datidens høykulturer ved Middelhavet. Ut ifra denne teorien har den begravde hatt en funksjon i denne handelen.

Gravens etterhistorie[rediger | rediger kilde]

En av steinhellene som viser helleristning av blant annet en vogn.
En del av hellene med risninger.

Beklageligvis ble stedet brukt som et steinbrudd helt fram til år 1748 da to bønder oppdaget den over tre meter lange kisten i en nord-sør orientering, konstruert av ti steinheller. De gravde den ut i håp om å finne en skatt i graven. Ryktene gikk deretter om en stor skatt og de to mennene ble arrestert. De nektet for å ha funnet noe som helst, og da ingenting kunne bli bevist ble de løslatt.

Flere år gikk inntil man oppdaget at steinhellene var dekorert med piktogrammer eller helleristninger, og en rekke spekulasjoner om disse begynte. Likevel fortsatte de lokale beboerne å bruke stedet som steinbrudd og mange av steinene forsvant.

I 19311933 begynte man med utgravninger og undersøkelser. Restene av en steinalderbosetning ble funnet under varden, inkludert en mengde flintsteiner. Kun tenner, fragmenter av bronse og noen deler av bein ble funnet fra bronsealderen.

Graven inneholdt ikke bare en kiste, men faktisk to. På den venstre siden av kistens sørlige ende var det reist steinheller for en 1,2 meter lang og 0,65 meter bred kiste. Den har blitt kalt for «Prinsens grav» på grunn av sin mindre størrelse. Ettersom Prinsens grav har vært gjenstand gjentatte tilfeller av plyndringer opp gjennom tidene har man ikke funnet noen objekter her. Man antar at de to gravene ble bygget på samme tid.

Etter utgravningene ble graven restaurert, men ingen vet nøyaktig hvordan graven opprinnelig så ut. En sammenligning med andre samtidige graver antyder at graven faktisk må ha vært 3 ganger så høy som dagens 3,5 meter. Restaureringen ble basert på tegninger fra 1700-tallet og rene antagelser. Et kammer ble konstruert i betong og en tunnel ble laget for å gi inngang til kisten.

I dag er graven fullverdig restaurert og det er mulig å komme inn i graven og se på helleristningene. For andre interessante severdigheter i disse traktene, se Österlen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Goldhahn, J.: Bredarör i Kivik: nya analyser och dateringar av människoben. 2005, Stockholm.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kiviksgraven – bilder, video eller lyd