Transfett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Transfett er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer.

Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen. Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft.

Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.

Eksempel – alkenetet but-2-en:
               H     H                              H        CH3           
cis:            C = C                trans:          C = C ´
          CH3 ´       ` CH3                     CH3 ´      H


I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Hjerteinfarktepidemi[rediger | rediger kilde]

For noen tiår siden(trenger konkretisering) så man en hjerteinfarktepidemi i Norge. Margarin laget av herdet fiskeolje, som dermed produserte transfettsyrer, kan være årsaken.[1]

Matvarer som inneholder transfett[rediger | rediger kilde]

  • Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen
  • Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende
  • Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
  • Suppeposer og sauseposer
  • Peanøttsmør (hydrogenerte vegetabilske oljer)
  • Potetchips og tilsvarende[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Ekstern kilde[rediger | rediger kilde]

kjemiDenne kjemi- og medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.