Transfett

I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Transfett er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer.

Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen. Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft.

Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.

Eksempel – alkenetet but-2-en:
               H     H                              H        CH3           
cis:            C = C                trans:          C = C ´
          CH3 ´       ` CH3                     CH3 ´      H

I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Hjerteinfarktepidemi

For noen tiår siden^{(trenger konkretisering)} så man en hjerteinfarktepidemi i Norge. Margarin laget av herdet fiskeolje, som dermed produserte transfettsyrer, kan være årsaken.

Matvarer som inneholder transfett

• Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen
• Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende
• Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
• Suppeposer og sauseposer
• Peanøttsmør (hydrogenerte vegetabilske oljer)
• Potetchips og tilsvarende

Ekstern kilde

• Artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening om transfett i norsk kosthold
• Corporate InGREEDients (Amerikansk dokumentar om sammenhengen mellom kosthold og sykdom, med fokus på transfett og hydrogenerte oljer)

Denne kjemi- og medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .