Koaksialkabel
A: ytre plastisolasjon
B: skjerming av flettet kobber
C: indre isolator (dielektrikum)
D: senterleder av kobber
Koaksialkabel, også kalt coaxkabel, er en betegnelse på en type ledning for overføring av radiosignaler der den innerste lederen er sentrum i en rund struktur der den andre lederen er en rund skjerm som et rør med samme sentrum som lederen. Koaksial betegner at kabelen er rund og alle deler av kabelen har samme senter eller akse langs midten av kabelen og er symmetrisk rundt den.
Kjernen er enten en massiv tynn leder eller en samling tynne metalltråder uten innbyrdes isolasjon. Utenpå kjernen er det et lag med isolasjon, ofte i plast. Skjermen er et rør, flettede metalltråder eller metallfolie rundt isolasjonen. Utenfor skjermen er det et isolerende/beskyttende lag gummi eller plast.
Koaksialkabelen brukes vanligvis til overføring av vekselstrømssignaler med høy frekvens. De er vanligvis brukt som TV-antennekabel, fellesantenneanlegg, antennekabel for radiosendere / kommunikasjonsradioer og som signalkabel for datanettverk.
Hensikten med denne konstruksjonen er å unngå innslag av radiofrekvenser i kabelen, og hindre uønsket utstråling. Koaksialkabel typer finnes i flere grader av skjerming. Ekstra skjerming er dyrt og brukes ikke like ofte som vanlige koaksialkabler.
Dimensjonen på leder isolasjon og skjerm bestemmer impedansen på kabelen som oppgis i ohm. For radioer er det vanlig med 75 ohm kabel. For TV-anlegg er 75 ohm impedans vanlig. I begge ender av kabelen bør det være en radio, TV, antenne eller forsterkerboks som har samme impedans som kabelen. Dersom det er feil impedans ett eller flere steder dannes det stående bølger i signalet i kabelen og det blir større tap i overføringen.
Kvaliteten på kabelen angis i forhold til tap av signalstyrke i dB, desiBel, per meter lengde av kabelen. Ved korte koaksialkabler blir tapene små, så det er av mindre betydning hvilken kvalitet men velger, men når kabelen er lang kan tapet bli stort om kvaliteten er dårlig.
Det er kjent at når effekten øker, presses strømmen i senterleder ut mot sin overflate. Dette fordi det magnetiske feltet som strømmen produserer blir stort. Dette øker den effektive motstanden i lederen og begrenser overføringen.
