Knut Christian Langaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen mangler opplysninger om siste del av hans liv - årene ca 1935-1965.
Knut Christian Langaard
Født2. feb. 1886[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død1. mai 1965[4][5][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Oslo[6]
BeskjeftigelseGodseier, skuespiller, idrettsutøver Rediger på Wikidata
EktefelleIngrid «Linge» Langaard
FarChristian Langaard
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[4][2]
Knut Christian Langaard på Commons

Knut Christian Langaard (1886–1965) var en norsk idrettsmann, OL-reserve, godseier, hundeoppdretter og skuespiller. Han var en av arvingene i den grenen av Langaard-slekten som hadde bygget formue etter etableringen av Frydenlund Bryggerier.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av forretningsmann og mesén Christian Langaard og Ellevine Marie Conradsdatter Langaard.

Hans første ekteskap var med Elisif Fearnley (1889–1954), datter av skipsrederen og industrieieren Thomas Nicolay Fearnley, høsten 1910.[7][8] Ekteparet fikk de nærmeste årene barna Ella Marie (1911), Cecil (1912), Elisabeth (1914), Christian Knut (1915) og Elisif (1919).[9] Langaards eneste sønn Christian K. Langaard kjempet på alliert side i andre verdenskrig, og falt under felttoget i Nord-Afrika i 1942.[10][11]

Hans andre ekteskap ble etter lysning i juli, inngått 22. august 1928 med den 23 år gamle Cappelen-datteren og skuespillerinnen Ingrid «Linge» Cappelen (1905–1981).[12][13] I dette ekteskapet haade de datteren Linge (kalt for "lille-Linge") Cappelen Langaard som giftet seg i 1959 med billedhuggeren Knut Henrik Lund.[14]

Godseier[rediger | rediger kilde]

Knut C. med engelske pointere.
Langaard med engelske pointere.

Han flyttet med sin første hustru til Steinkjer, og Kvam gård på Kvamsenget. Under oppholdet kjøpte Langaard flere eiendommer fra Lierne til Levanger. Der drev han med jakt og oppdrett av engelske pointere. Hans satsing på jakthunder og pointeroppdrett omfattet import av hunder og deltagelse i konkurranser - med gode resultater. På Norsk Pointerklubs nettsider omtales Langaard mer enn hundre år senere fortsatt som «en stor pointerskikkelse».[15]

Hans far hadde deltatt ved stiftelsen av Kongelig Norsk Automobilklub. Sønnen hadde også stor interesse for bilder. Da han kom til Egge hadde han med seg Steinkjers første privateide bil. Bilen var en Vivinus 1909-modell som i 1914 ble solgt videre til godseier Otto Schulz, og som nå er restaurert av Nord-Trøndelags Motorhistoriske forening og utstilt på Egge museum.[16] Han fikk i 1913 autorisasjon som bilsakkyndig, det vil si at han kunne godkjenne motorkjøretøy og forestå førerprøver.[17]

Senere flyttet ekteparet til Stange og kjøpte blant annet Staur gård. Her drev han hesteavl i stor stil og hadde over 30 avlshester. Både hestene og bygningsmassen ble i sin omtalt som å være førsterangs. Også griseoppdrett og fedrift av høy kvalitet foregikk på Staur.[18]

Maleren Ludvig Karsten lagde i 1924 et oljemaleri av godseier Knut C. Langaaard. Bildet befinner seg i Stenersen-samlingen i Oslo.[19]

Idretts- og skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Langaard til venstre som skuespiller i filmen Eskimo (1930).

Fra ung alder ble Langaard sendt på internatskolen Sherborne i Dorset. Her ble han kronet som dobbel-boksemester i «Heavy Weight of Champion of English Schools 1904».

Få år senere deltok han i den norske troppen i kapproing ved sommerolympiaden i London i 1908, da Norges Roforbund stilte lag i åtter med styrmann.[20] Langaard var reserve på laget, og den norske båten tapte mot Canada i første heat.[21]

I 1929 teaterdebuterte han i Hans Bille-turneen i stykket Den spanske flue.[22] Der spilte han advokat Gerlachs rolle, i en debut som avisen Smaalenenes Social-Demokrat mente var «ganske vellykket»: «Det er bare saa underlig at se ham spille en litt avbleket kopi av sig selv, - han besidder jo i privatlivet i langt fuldere maal all den friskhet, den galgenhumor og den forakt for vanskeligheter som netop Gerlachs rolle er mikset sammen av.»[23] Året etter turnerte han med og spilte mot sin kone Linge Langård i teaterensemblet «Kronstad-Langård-turneen» med farsen Guttebassen av amerikanske Margaret Margo.[24][25][26][27][16][28]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Borgerarrest og arbeidskamp[rediger | rediger kilde]

Langaard sto i 1914 tiltalt for at han 13. september 1913 avfyrte et haglskudd mot Georg Dreier Antonsen og traff ham i ansiktet, slik at han mistet et øye.[31] Antonsen hadde brutt seg løs fra arresten, og Langaard var blant de frivillige som deltok i borgerarresten av Antonsen, etter at han hadde vært hjemme for å hente en hagle.[32] Da Langaard gikk inn i bygningen så han Antonsen over seg i en trapp og at det glimtet i en øks. Deretter fyrte han av et skudd. Han trodde det var Antonsens føtter han hadde sett, men som altså viste seg å være hodet. Langaard mente seg fullt berettiget til å skyte, ettersom det var selvforsvar. Dessuten hadde han som politiets medhjelper rett til å skyte, mente han. Det fremgikk av referatene fra rettssaken at den lokale handelsstand mente at Antonsen var en meget farlig mann, og at det hadde vært nødvendig å stanse ham. Hovedstadspressen hadde stilt seg mer kritisk til politiets opptreden og at de hadde latt godseieren slippe til med hagla. Antonsen ble dømt til ni måneders fengsel, en bot på 50 kroner og pålagt for alltid å holde seg unna Steinkjer, Sparbu, Stod og Beitstaden prestegjeld. Langaard ble frifunnet på alle punkter. Han flyttet imidlertid fra Steinkjer til Gjøvik før rettssaken startet, og vendte aldri tilbake til byen.[33]

I oktober 1931 sto han fram som en slags vokter ved arbeidskampene i hovedstaden, der det var massive demonstrasjoner mot streikebryteri ved Grand Hotell.[34] Langaard passet på at de arbeidsvillige fikk fred, og bedyret at dette arbeidet ikke kunne sees som streikebyteri siden streiken var ulovlig. Avisen Tidens Tegn rapporterte at Langaards «Herkules-skikkelse i disse dager har stått som en søile foran Grand hotells hovedinngang», og berettet at han i Oslo-telegrammer til de danske aviser ble omtalt som «den 'Løvesterke' godseier».[35] Innsatsen ved Grand resulterte i en harselerende Mumle Gåsegg-portrettering i Dagbladet: «Knud Langaard er Europas største landdyr, nest etter elgen som på den annen side hører til drøvtyggerne.»[36]

Langaard oppsøkte snart portrettøren oppe i Dagbladetredaksjonen og slo ham med «et par ørefiker». I pressen het det opprinnelig «flere slag», men Langaard rykket inn en presisering: «De forstår – sier hr. Langaard – at hvis jeg hadde gitt ham flere slag i hodet, så hadde han ikke levet nu».[37] Ifølge et referat skrevet av Harald Ramm tok Gåsegg «saken med ro», mens redaktør Einar Skavlan politianmeldte opptrinnet. Ramm mente også at portrettskribenter måtte være «oppmerksom på at jobben er forbundet med risiko».[38] Påtalemyndigheten ville ikke akseptere poltianmeldelse fra andre enn den som ble slått, så saken ble lagt død.[39]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Knut C. Langaard, (02.februar 1886 - 01.mai 1965).», besøkt 11. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.steinkjerleksikonet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 6. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Knut C. Langaard, (02.februar 1886 - 01.mai 1965).», besøkt 11. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Historisk befolkningsregister
  8. ^ Erik Berntsens slektssider
  9. ^ Digitalarkivet
  10. ^ Dødsannonse i Aftenposten, 30. mai 1945.
  11. ^ «Christian Knut Langaard» i Wiki Strinda
  12. ^ «Familien». Tidens Tegn. Oslo. 17. juli 1928. «Forlovelse er inngått i Bergen mellom frk. Linge Cappelen, datter av høiesterettsadvokat Didrik Cappelen og hustru, født von der Lippe, og godseier Knut C. Langaard, sønn av avdøde grosserer Chr. Langaard og frue, født Langaard.» 
  13. ^ Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1921-1932 (0301M12). Side: 160, løpenr: 109, år: 1928.
  14. ^ «Knut Henrik Lund» i Norsk kunstnerleksikon
  15. ^ «Haakon Kinck – ingen over, kun pointer ved siden – Norsk Pointerklub». Besøkt 6. oktober 2022. 
  16. ^ a b «Langaard, Knut Christian». www.steinkjerleksikonet.no. Besøkt 18. juli 2022. 
  17. ^ Notis i Nidaros 8. mai 1913, side 6.
  18. ^ Kr. Haug Horne: «Hesteavl på Hedemarken», Nationen 6. mars 1920, side 5.
  19. ^ Arne Eggum: Rolf E. Stenersens gave til Oslo by, utgitt av Oslo kommunes kunstsamlinger 1974, side 74.
  20. ^ olympedia.org (Besøkt 4. oktober 2022)
  21. ^ The 1908 Olympic Games – Part III The View from Henley Bridge, 23 juli 2021 (Besøkt 4. oktober 2022)
  22. ^ «Hans Bille-turneen», Lindesnes 1. mars 1929.
  23. ^ Den spanske flue, Smaalenenes Social-Demokrat 18. februar 1929, side 4
  24. ^ «I DAG : Guttebassen». Indlandsposten. Kongsvinger. 24. oktober 1930. «heter den sinnssvake amerikanske farse som Kronstad-Langård-turneen spiller i Nord-Odal idag og på Skarnes søndag. (---) I dette stykke får Knut C. Langård sin første store rolle. Hans frue, Linge Langård, spiller den unge frue, og som absolutt motsetter seg å få barn.» 
  25. ^ «Fruen vil ikke ha barn». Hamar Arbeiderblad. 1. november 1930. «Fruen som ikke vil ha barn spilles av fru Linge Langård og hennes mann spilles av hennes virkelige mann, Knut Langård (som gjerne vil ha barn). (---) Ved siden av denne festlige tre akters farce får man også høre Linge Langård og Kronstad i en Kabaretavdeling.» 
  26. ^ «Farse og kabaretaften i teatret». Nidaros. Trondheim. 5. november 1930. «Forestillingen er satt i scene av Jens Hetland og hovedrollene innehas av Ester Hagemann, fru Linge Langård, Olaf Kronstad og Knut C. Langaard. | Efter forestillingen arrangeres kabaretaften hvor bl.a. fru Langaard og Kronstad synger viser av våre mest kjente viseforfattere.» 
  27. ^ «Guttebassen». Namdal Arbeiderblad. Namsos. 17. november 1930. «Cabaretaftenen, som man får i tilgift til stykket, skulde publikum heller ikke bli skuffet over, når man har kunstnere som Olaf Kronstad og Linge Langård til å synge viserne som er av Norges 4 beste viseforfattere, Arne Svendsen, Finn Bø, Per Kvist og Lyktemannen.» 
  28. ^ Macedo, L.L. (2021). Villdyret våknet. Georg Dreier Antonsen og Knut C. Langaard blodige martnasfinale i Steinkjer. Embla Forlag. 
  29. ^ a b Klaus, Ulrich J. (1988). Deutsche Tonfilme: Jahrgang 1932. Berlin: Klaus-Archiv. s. 267-268. 
  30. ^ «Lena Kino». Totens Blad (87). 8. august 1931. s. 2. 
  31. ^ Indhereds-posten, mandag 11. mai 1914
  32. ^ Steinkjer-Avisa, fredag 9. august 2019
  33. ^ Nidaros: Trøndelagen, lørdag 2. mai 1914
  34. ^ «Voldsomme kommunist-tumulter utenfor Grand Hotell i går aftes», artikkel i Tidens Tegn oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]
  35. ^ «'Den løvesterke'...», artikkel i Tidens Tegn oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]
  36. ^ «Mumle Gåsegg : Ukens Portrett», Dagbladet 7. november 1931
  37. ^ «Scenen i 'Dagbladet'», Aftenposten 10. november 1931
  38. ^ «Knut Langaard og Mumle Gaasegg», Morgenbladet 11. november 1931
  39. ^ «Dagbladet og hr. Knut Langaard», Dagbladet 12. november 1931

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knut_Christian_Langaard&oldid=23048843»