Den spanske flue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den spanske flue (originaltittel: Die spanische Fliege) er en forviklingskomedie av briten Franz Arnold og østerrikeren Ernst Bach. Stykket ble i Norge første gang spilt på Nationaltheatret 6. mai 1915. Henrik Meisel ble den gangen spilt av Hauk Aabel. Senere ble stykket oppført samme sted i 1929, 1937 og 1970, siste gang med Per Aabel i rollen som Ludvig Klinke.

Den mest kjente versjonen ble satt opp av ABC-teatret i 1990, instruert av Runar Borge. Musikken ble komponert av Einar Schanke og arrangert av Egil Monn-Iversen. Librettoen ble skrevet av Alfred Næss og Einar Schanke. En av forestillingene ble tatt opp av NRK med Roald Øyen i bilderegien. Denne ble vist hvert år på NRKnyttårsaften frem til og med 2008.

Stykkets navn henspiller på spansk flue, et stoff som i sin tid ble ble ansett som et afrodisiakum.

Roller (ABC-teaterversjonen) [rediger]

Handling [rediger]

Stykket foregår i sennepsfabrikant Klinkes dagligstue i Christiania på starten av 1900-tallet med herr og fru Klinke kledd i høvelig sennepsgule klær. Fru Klinke, som er formann for sedelighetsforeningen, fremtrer som en skikkelig matrone. Hun venter besøk av sønnen til sin venninne fru Meisel, som hun vil prøve å få gift med sin datter Paula. Med god hjelp av Paulas venn Advokat Fritz, som selv er beiler til Paula, blir det plassert en misforståelse rundt hvem personen som dukker opp egentlig er.

Ludvig Klinke og to andre eldre menn i stykket ble for 25 år siden forført av en danserinne med kallenavnet «Den Spanske Flue» på restauranten «Den Røde Mølle». Hver av disse ble så presset til å betale farskapsbidrag for et guttebarn som de fikk hvert sitt bilde av. Forviklingene i stykket bygges rundt hemmeligholdet av denne historien. Forveksling av Paula og hennes kusine Betty er også viktig for handlingen.

En sentral ingrediens i forestillingen er Henrik Meisels detaljer fra assyriologien samt hans feminine kroppsspråk og komiske dansetrinn. Høydepunktet er Henriks replikk «Gled deg pappa – her er jeg», identisk med teksten som står på bildene, noe som skremmer vannet av Ludvig Klinke.