Klemmeknuter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klemmeknuter, eller friksjonsknuter, er en rekke knuter som etterligner måten handen griper et tau.

Klemknute er den friksjonsknuten som er symmetrisk; det finnes andre friksjonsknuter som bærer navn som Valdotain, Klemheist, Hedden, Blakes, Distel, Bachmann, Knut, Todd-Kramer, Schwabisch, Icicle, Autoblock-Machard, Farimond, Michoacan-Martin.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Klemmeknuter utformes vanligvis ved hjelp av flere turn av et tynnere tau rundt et tykkere tau som skal bære hovedvekten.

De er gjerne en versjon med flere turn av et enklere stikk; for eksempel klemknute er en børedrag med flere turn på begge sider.

Tampene har gjerne et øye for å feste karabinkrok. Hvis kun en av tampene skal belastes har gjerne den andre en stoppeknute for eks. åttetallsknop.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Når en friksjonsknute er utformet og strammet riktig har den meget nyttig oppførsel:

  • ved å dytte den fra enden langs det tykke tauet er det lett å flytte den;
  • når tampen(e) belastes vil den gripe og ikke rykke fra sin posisjon.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Denne grensesprengende oppførselen til friksjonsknuter gjør at de blir veldig nyttige ved klatring oppover eller nedover tauet ved fjellklatring eller ved tre klatring, og ved heising av last (slik som et båre med sårede) under redningsarbeid.

  • For å gripe og dra et tau (en slags håndtak funksjon)
  • For å sikre oppnådd avstand ved å gripe og dra tauet (en slags trappetrinn funksjon)
  • For lett å flytte knuten videre så den kan fungere som den neste trappetrinn
  • For å unngå lange fall hvis man mister taket under opp eller nedstiging (en slags bremse funksjon)
  • For å justere arbeidsstilling etter at stigning er ferdig (en slags beltespenne funksjon)

Utforming[rediger | rediger kilde]

Klemknute (prusik) kan utformes ved å plassere en bukt over det andre tauet og surre resten av dette første tau (begge tampene) flere ganger rundt det andre tauet på innsiden av bukten. Klemknute kan sies å være en variant av Børedrag med flere turn på begge sider.

Utforming av de andre friksjonsknuter som benyttes på samme måte som klemknute:

  • Autoblock/Machard  : En tau bit, surres rundt klatretauet 5 ganger, en karabinkrok tres gjennom løkker i endene.
  • Bachmann  : En tau bit, surres rundt klatretauet og ryggen til en karabinkrok 4 ganger, en annen karabinkrok tres gjennom løkker i endene.
  • Blakes  : Tampen surres rundt klatretauet 4 ganger oppover, trekkes ned og oppunder de 2 nederste rundene og ut, avsluttes med en stoppeknute.
  • Distel  : Tampen surres rundt klatretauet 3 ganger oppover, trekkes ned og surres oppover i samme retning en gang.
  • Hedden  : Albue surres rundt klatretauet 3 ganger oppover, trekkes ned og tampene tres ut gjennom albuen.
  • Klemheist  : Albue surres rundt klatretauet 3 ganger nedover, trekkes opp og tampene tres ut gjennom albuen.
  • Knut  : Tampen surres nedover rundt klatretauet 5 ganger, siste runde surres også rundt langparten og oppunder nederste runde og ut, avsluttes med en stoppeknute.
  • Michoacan-Martin  : Tampen surres oppover rundt klatretauet 5 ganger, siste runde surres også rundt langparten og oppunder nederste runde og ut, avsluttes med en stoppeknute.
  • Schwabisch  : Tampen surres oppover rundt klatretauet 5 ganger, trekkes ned, surres en gang oppover og følger langparten ut.
  • Todd-Kramer  : Tampen surres nedover rundt klatretauet 5 ganger, siste runde surres også rundt langparten og nedunder nederste runde og ut, avsluttes med en stoppeknute.
  • Valdotain  : En tau bit surres rundt klatretauet nedover 3 ganger, tampene krysser hverandre, fortsetter å surre nedover for å krysse hverandre 3 ganger til, en karabinkrok tres gjennom løkker i endene.

Friksjonsknuter for andre formål enn klatring:

  • Farimond  : An albue på tampen av den nedadgående tau, surres 2 ganger rundt den oppadgående tau, trer en slipp av tampen inn i albueøyet og strammes.
  • Istaggstikk : Tampen surres 6 ganger oppover rundt klatretauet, føres tilbake, krysser over langparten og tilbake deretter surres den en gang til for deretter å følge langparten ut. Holder veldig bra, sklir ikke en gang utover lettere koniske overflater.
  • Sibir stikk  : Det utformes en 8-tallsknute med slipp v.h.a. tampen av den nedadgående tau rundt den oppadgående tau. Denne kan knyttes med hanske på.
  • Stikk som ikke sklir innover  : Tampen holder langparten v.h.a. en dobbel halvstikk slik at det blir en slippeknute hvor de første to surringer er på innsiden av slippen. Benyttes for å strekke telt tau.
  • Stikk som ikke sklir utover  : Tampen holder langparten v.h.a. en dobbel halvstikk slik at det blir en slippeknute hvor de første to surringer er på utsiden av slippen. Benyttes for å holde flere gjenstander som en bunt.

Kilder[rediger | rediger kilde]