Khalil Gibran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Khalil Gibran

Khalil Gibran (også kjent som Kahlil Gibran; født Gibran Khalil Gibran, arabisk: جبران خليل جبران syrisk: ܓ̰ܒܪܢ ܚܠܝܠ ܓ̰ܒܪܢ) (født 6. januar 1883, død 10. april 1931) var en libanesisk kunstner, poet og forfatter. Han ble født i Libanon og levde mesteparten av sitt produktive liv i USA.


Barndom i Libanon[rediger | rediger kilde]

Ifølge hans slektning med samme navn, vites ikke mye om Gibran-familien. Selv om moren var, «avkom av en prestlig og viktig familie» var Gibran-slekten «liten og uskillelig». Khalil Gibran ble født i den maronittiske byen Bsharri i nåtidens nordlige Libanon, på samme tid del av det osmanske riket, og vokste opp i regionen Bsharri. Hans morfar var en maronittisk-katolsk prest.

Som følge av familiens fattigdom, fikk ikke Gibran noen skolering som ung i Libanon. Men presten kom ofte, og lærte ham om Bibelen, og de syriske og arabiske språkene. På denne tiden begynte Gibran å få ideer til det som senere skulle bli hans store verker. Spesielt fikk han inspirasjon til boken Profeten på denne tiden.

I løpet av de åtte månedene i 1912 som Baha’i-troens daværende `Abdu'l-Bahá, befant seg i USA, ble han og Khalil Gibran gode venner, til tross for at den karismatiske baha’i-lederen var nesten 40 år eldre. Det fins flere opptegnelser om vennskapet mellom Gibran og `Abdu'l-Bahá. Den mest utførlige er den til Juliet Thompson i: Juliet Remembers Gibran As told to Marzieh Gail. World Order 12:4, ss 29 – 31 (1978).



Se også[rediger | rediger kilde]