Khalid bin Barghash av Zanzibar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Khalid bin Barghash

Sayyid Khalid bin Barghash av Zanzibar (arabisk: خالد بن برغش البوسعيد; født 1874, død 1927) var den sjette sultanen av Zanzibar og den eldste sønnen til den andre sultanen av Zanzibar, Barghash bin Said. Khalid styrte Zanzibar fra 25. august 1896 til 27. august 1896, etter å ha tatt makta da søskenbarnet Hamad bin Thuwaini plutselig døde (angivelig fordi han blei forgifta av Khalid).[1] Storbritannia nekta å anerkjenne hans krav på trona, på grunn av en traktat fra 1866 som sa at nye sultaner trengte britiske tillatelse. Dette resulterte i den anglo-zanzibarske krigen, hvor Khalids sultanpalasset og -haremet ble bombardert av britiske fartøy i 38 minutter, før Khalid overga seg.[1] Khalid søkte deretter tilflukt i det tyske konsulatet, og blei flytta til Tysk Østafrika hvor han fikk politisk asyl.[1] Han ble tatt til fange av britiske styrker i Dar-es-Salaam under felttoget i Øst-Afrika i første verdenskrig, og sendt i eksil først til Seychellene og deretter til St. Helena. Han fikk seinere dra tilbake til Øst-Afrika, og døde i Mombasa i 1927.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hernon, Ian (2003). Britain's Forgotten Wars. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. s. 396–404. ISBN 978-0-7509-3162-5