Khalid bin Barghash av Zanzibar
| Khalid bin Barghash av Zanzibar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1874 Zanzibar | ||
| Død | 1927 Mombasa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Sayyid Barghash ibn Said | ||
| Nasjonalitet | sultanatet Zanzibar | ||
Khalid bin Barghash av Zanzibar (arabisk: خالد بن برغش البوسعيد; født 1874, død 1927) var den sjette sultanen av Zanzibar og sønn av den andre sultanen av Zanzibar, Barghash bin Said. Han hadde en eldre bror, men han døde som barn, og Khalid var den eldste sønnen som vokste opp.
Faren var sultan i 17 år. Etter farens død tok farens bror over som sultan, han var gammel og syk og hadde bare en kort regjeringstid. Deretter tok en annen bror over, også han var gammel og syk og fikk en kort regjeringstid. Etter dennes død var det klart at en fra neste generasjon ville ta over. Khalid lyktes ikke i det politiske spillet og den nylig avdøde sultanens sønn Hamad bin Thuwaini (Khalids fetter) tok over. Khalid hadde egentlig et sterkere krav, men Hamad ble støttet av britene som hadde gjort Zanzibar til et britisk protektorat.
25. august 1896 døde Hamad plutselig, sannsynligvis fordi han ble forgiftet av Khalid.[1] Khalid utropte seg samme dag til sultan. Storbritannia nektet å anerkjenne hans krav på tronen, på grunn av en traktat fra 1866 som sa at nye sultaner trengte britiske tillatelse. Dette resulterte i den anglo-zanzibarske krigen, hvor sultanpalasset og -haremet ble bombardert av britiske fartøy i 38 minutter, før Khalid overga seg.[1] Rundt 500 mennesker ble drept eller skadet i bombardementet. Khalid flyktet så ut en bakdør i palasset og søkte deretter tilflukt i det tyske konsulatet. Britene fant det rask ut som satte opp vakter rundt konsulatet. Pga diplomatiske regler kunne de ikke gå inn i konsulatet. I oktober gjorde den tyske konsulen en avtale med britene om at Khalid kunne fraktes vekk og gå i eksil. Han fikk da politisk asyl i Tysk Østafrika.[1] Et av vilkårene britene satte var at føttene hans ikke skulle berøre zanzibarsk jord mens han ble fraktet dit. Han ble tatt til fange av britiske styrker i Dar-es-Salaam under felttoget i Øst-Afrika i første verdenskrig, og sendt i eksil først til Seychellene og deretter til St. Helena. Han fikk senere dra tilbake til Øst-Afrika, og døde i Mombasa i 1927.[1] Han ble tiltalt som sayyid.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Hernon, Ian (2003). Britain's Forgotten Wars. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. s. 396–404. ISBN 978-0-7509-3162-5
